I forrige uke publiserte SSB statistikk som viser at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2021 var på 3,5 pst. Det vil si 1,1 prosentpoeng høyere enn den lønnsveksten som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i mai i fjor. I trygdeoppgjørene er det lang tradisjon for å korrigere for avvik mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten, slik at pensjonene korrigeres opp eller ned med hele avviket fra forrige år.
– Men regjeringen forsøker nå å få Stortinget med på å halvere kompensasjonen pensjonistene skal få i 2022. Hvis det skjer, vil pensjonistene få om lag 1,4 milliarder kroner lavere regulering i 2022 enn de skulle hatt. Helårseffekten av forslaget - fra mai 2022 til mai 2023 - anslås å utgjøre et tap på to milliarder kroner for pensjonistene, fremholder forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet
– Dette er helt uakseptabelt. Vi krever at pensjonistene skal få full kompensasjon for at det ble brukt et for lavt lønnsvekstanslag i fjorårets trygdeoppgjør.
Saken er til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen, som har frist til 1. mars med å avgi sin innstilling.
Reguleringen av pensjon
For 2021 ble det vedtatt at pensjonene skulle øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Da trygdeoppgjøret ble gjennomført i mai, ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent, og en anslått prisvekst på 2,8 prosent. Dermed ble pensjonsøkningen begrenset til å være lik lønnsveksten på 2,4 prosent. I tillegg ble stortingsflertallet enige om å sikre full kompensasjon for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent.
– Når lønnsveksten i 2021 nå viser seg å være høyere enn anslått i mai, må dette selvsagt korrigeres fullt ut i trygdeoppgjøret i 2022. Dersom riktig lønnsvekst faktisk hadde blitt benyttet, ville pensjonistene fått det de skulle ha i fjor. Det er dermed ikke rimelig at pensjonistene skal få noe mindre som følge av at den forrige regjeringen bommet på sine anslag, sier Jan Davidsen.
Økt kjøpekraft
Den gjennomsnittlige årlige alderspensjonen fra folketrygden var 258.700 kroner i 2021. Sammenlignet med året før har alderspensjonene steget med 4,2 prosent. Ettersom prisstigningen var 3,5 prosent, ble realveksten i alderspensjon 0,7 prosent.
– Det betyr at de fleste alderspensjonister fikk litt mer å rutte med i året som gikk, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav.
For en gjennomsnittlig alderspensjonist tilsvarer økningen utover prisvekst om lag 1.800 kroner i året før skatt. Beløpet vil variere med blant annet størrelsen på pensjonen. At minstepensjonen for enslige alderspensjonister ble satt opp i 2021, har medført at økningen i kjøpekraft har vært særlig stor for denne gruppen, med rundt 4.700 kroner i året.
1 million pensjonister
1. november 2021 passerte antall alderspensjonister 1 million. Ved utgangen av desember 2021 var det 1 .001.500 personer som mottok alderspensjon. Det er 20.000 flere enn på samme tid i 2020.
Også i årene som kommer vil antallet alderspensjonister fortsette å stige raskt, forteller Lien:
– I 2030 forventer vi over 1,2 millioner alderspensjonister. Siden en stadig høyere andel av statsbudsjettet vil gå til pensjon, mener vi det er viktig å ha oppmerksomhet på den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet, samtidig som man sikrer et trygt pensjonssystem.
For tiden arbeider et regjeringsnedsatt utvalg med å evaluere pensjonsreformen og komme med forslag til endringer i pensjonssystemet. Mandatet omfatter blant annet temaer innen fordeling og økonomisk bærekraft. Rapporten fra utvalget vil trolig foreligge sommeren 2022.
– Vi ser fram til konklusjonene og rådene fra evalueringen, sier Lien.
Flere pensjonister i utlandet
Stadig flere alderspensjonister flytter ut av Norge. I desember 2021 var det 52 100 alderspensjonister bosatt i utlandet. Det er 1 300 flere enn i desember 2020 og utgjør en vekst på 2,6 prosent.
Antall alderspensjonister som bor i utlandet har steget med 57 prosent siden 2011.
– Særlig for personer som har kommet til Norge fra EU/EØS-området, er det blitt vanligere å flytte etter å ha jobbet noen år i Norge og ha opptjent rett til en viss alderspensjon. Det er også en god del nordmenn som velger å flytte til andre land etter de har tatt ut alderspensjon, sier Lien.