Lars Fossdal gjør i Agder 17. august et forsøk på å svare meg, på vegne av Sand Bakken og Tobias Salmelid.

For å gjøre det helt klart, Jeg har ingen tro, og bibelen er intet skrift skrevet av Gud, men av mennesker som høyst sannsynlig er inspirert av sin tro på Gud. Alle de selvmotsigelsene i bibelen er en klar dokumentasjon på dette. En allmektig gud ville ikke gjort slike feil.

Fossdal forsøker å belære meg om hvordan jeg skal lese bibelen, men han burde nok heller henvende seg til sin trosfelle Salmelid, som hevder at GT kun er en oppskrift for tilværelsen for en liten folkegruppe som levde i Midtøsten for ca. 3000 år siden. (I parentes bemerket, kan det nevnes at dagens Israel oppfattes av jødene som en oppfyllelse av Guds lovnader i GT, men Salmelid, med sin tolkning av GT, fjerner jødenes berettigelse til dagens Israel ved å skrive at GT ikke gjelder for dagens mennesker. Ganske spenstig utsagn)

Fossdal skriver at Gud er rettferdig. Javel, så trusselen om å kannibalisere sine egne barn er altså rettferdig. Kong David og hans måte å tilegne seg Urias hustru Batseba på, blir tillgitt av Gud, men som straff skal David miste sin sønn. Det er tvilsomt om de angjeldende barna deler Fossdals oppfatning av hva som er rettferdig straff.

Fossdal skriver at også i Norge er det lover som folk dømmes etter. Ja, men massedrap av unger, slik som da Gud henrettet alle førstefødte i Egypt, Josvas massedrap av kvinner, barn og gamle mennesker på Herrens befaling, eller Jesu krav om summariske henrettelser av meningsmotstandere, har noen gjenklang i Norges lover. Eller syndflodens totale utryddelse av menneskeheten, en aksjon Fossdal tydeligvis aksepterer, har beskyttelse i noe lands lover.

Fossdal mener at Gud har rett til å straffe de som bryter de ti bud, for de folka som ikke tror på Gud, er onde. Og derved begraver Fossdal ideologien om religionsfrihet.

Vi mennesker skal tilgi våre fiender, ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger. Men så storsinnet er den fullkomne Gud ikke, han dømmer til døden alle sine opponeter. Han forlanger altså mer av oss enn av seg selv, og Fossdals begrunnelse er at syndere ikke må komme inn i himmelen, da de vil videreføre det syndige liv. Og slik beskrives en allmektig Guds fallitt.

Jeg har nevnt det tidligere, årlig dør mellom fem og ti millioner barn under fem år av sult og sykdom. Men i Matteus skrives det at selv en spurv faller ikke til jorden uten Guds vilje. Og himmelen hører visstnok barna til. Skal tro om Fossdal har noen begrep om hva små barn har gjort som gjør dem hjemfalne til slike forferdelige lidelser? En god, kjærlig, menneskevennlig og allmektig Gud?

Fossdal skal få lov å tro på hva han vil, men hadde jeg skrevet at de som er uenige med meg, skal som straff kannibalisere sine egne barn, ville jeg etter Norges lover høyst sannsynlig bli stilt for retten for livstruende adferd. Eller lagt inn til judisiell observasjon for å sjekke om jeg var ved mine fulle fem. Men for en god og kjærlig gud er alt tillatt.

Troen på den kristne Gud synker i befolkningen. Kanskje det er fordi mange, som meg, har lest bibelen med moderne øyne?