Fornuft og følelser i grensejustering

Av
DEL

Leserbrev“Kommunegrenser styres ikke av følelsesladde utbrudd og misnøye med politiske vedtak” hevder Agders redaktør i lederartikkelen fra 26.2.20. Saken han kommenterer er Tore Kvævens initiativ til en folkeavstemning i Øvre Sirdal om grensejustering og overgang til Rogaland. Kvævens forslag inneholder både fornuft og følelser, og begge er legitime grunnlag når denne type beslutninger skal tas.

Lovverk og faktiske forhold skal selvsagt være de rådende prinsippene i prosessen rundt kommunesammenslåing og grensejustering. Men hvorfor mener redaktøren at følelser ikke er en del av de faktiske forholdene? Innbyggernes følelse av tillit, tilhørighet og mulighet til å påvirke er viktige byggesteiner i et velfungerende samfunn. I tillegg styrer følelsene atferden vår, blant annet hvor vi velger å motta de offentlige tjenestetilbudene.

Selv står jeg nå i en situasjon der jeg skal velge fødested. Da jordmor stilte spørsmålet, var det noe jeg i utgangspunktet ikke engang hadde tenkt over. Men når jeg fikk alternativene var det en idealistisk stemme som ønsket å støtte de små fødeavdelingene, og jeg sa ja til Flekkefjord. Etter litt tenketid skjønner jeg at idealisme var den eneste grunnen. Alle andre grunner, både praktiske og emosjonelle, fører meg til Stavanger. Jeg kan se at det i kilometer er omtrent like lange avstander, men det føles nærmere mot vest.

Det er ingen tvil om at følelsene mellom Øvre Sirdal og Rogaland er sterke. Agder omtaler plassen som en utkant. Men med over 4000 hytter, campingplasser og hotell, er vi et sentrum for rogalendingen i ferier og helger. Flere har også mange arbeidsdager her i løpet av et år. Parkeringsplassene er fulle, det lyser i de ellers stille grendene og gode relasjoner dannes mellom innbyggere og deltidsinnbyggere. Om vinteren er vi en selvskreven destinasjon for skiaktivitet. Om sommer og høst er vi siste stopp før Kjerag og Suleskard, men også et sentrum for sauen, deres bønder og ivrige tilskuere.

Vi er en kommune med et lavt innbyggertall, og er avhengig av nye arbeidsplasser i fremtiden. Kommunal- og moderniseringsminister varslet i fjor at 5000 innbyggere i en kommune er for lite. Sirdal har 1822. Mye tyder på at vi enda ikke har sett enden på kommunalreformen. Nå som vi ligger helt i utkanten av et nytt og sørvendt Agder, er det ikke oppsiktsvekkende at Kvæven ønsker å lodde stemningen om overgang til et fylke som føles nærmere. Og som han selv uttaler - er det ikke interesse for dette, så lar vi det ligge.

I Sirdal må det skapes en kultur for å lytte til innbyggere. Et innbyggerinitiativ om en folkeavstemning burde derfor være av interesse for de folkevalgte i den videre debatten om Sirdals fremtid.

Artikkeltags