SPØRSMÅLET ER høyst betimelig. Snart to måneder etter at russiske militære styrker gikk til angrep på Ukraina og siste rest av tøvær mellom øst og vest forsvant, bør vi være i stand til å ta beslutninger om oppbygging av beredskapslagre for korn, sikring av matforsyninger, styrking av varslingstjenester ved krigsutbrudd, større satsinger på Heimevern og Sivilforsvar, gjenåpning av tilfluktsrom og andre samfunnskritiske forhold. Nå er tiden for å handle.

BLENDET AV det europeiske tøvær, der jernteppet i Europa falt og der den kalde krigen etter hvert ble et vagt minne, gikk norske og europeiske myndigheter på limpinnen og reduserte alt som het beredskap for land og folk. Plutselig er vi tilbake i en virkelighet, der øst og vest står mot hverandre – og der vi ikke lenger kan være sikre på noe som helst. Det er å håpe at dette ikke utvikler seg til en totalødeleggende konflikt.

DET ER likevel et poeng at vi de seneste 30 årene har bygget ned vår beredskap. Allerede i 1994 ble det ikke lenger stilt krav til bygging av tilfluktsrom i Norge. Tyfonene som tidligere ulte i både by og bygd, ble mange steder fjernet. Resultatet av dette er at vi i dag ikke har plass til mer enn halvparten av befolkningen i landets tilfluktsrom. Skulle det være nødvendig å advare befolkningen og mobilnettet var slått ut, har vi for eksempel i Flekkefjord, ikke lenger noen tyfoner som varsler «viktig melding – lytt på radio». Mange av kornsiloene som tidligere ble brukt til korn, er i dag bygget om til helt andre ting, for eksempel studentleiligheter eller kunstgalleri, som det i Kristiansand.

VI HAR fra denne plass advart mot nettopp det. Antallet tyfonvarslere ble av økonomiske årsaker redusert fra 2000 til 1250 i tidsrommet 1995–1997. 90 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15 til 24 år vet ikke hva noen av de aktuelle varslingssignalene betyr. Det er alvorlig når også Forsvaret slår alarm om den dårlige beredskapen. Historien er i ferd med å gjenta seg. Norge som nasjon var usedvanlig blåøyde og naive 9. april 1940. Nå må vi handle, gjøre noe med disse tingene. Tiden for blåøyd naivitet er over. Eller lider vi av en kronisk beslutningsvegring?