Lund KrF sin vurdering av budsjettsituasjonen

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kanskje må Lund Krf gå inn for nedleggelse av Heskestad skole og Kiellands Minde skole for å få til et budsjett i balanse som er fremtidsrettet for Lund kommune.

Kommunedirektørens fremlegging av forslag til budsjett for 2021 og økonomiplan for perioden 2021 – 2024 i Lundetun mandag 26.oktober var dyster lesing. Nok en gang er det snakk om at Lund kommune har en drift der utgiftene er større enn inntektene og at det må store nedskjæringer til for å få vedtatt et budsjett i balanse. Lund Krf har i alle år kjempet for et godt tjenestetilbud for alle innbyggere i Lund.

Vi har hatt som mål å opprettholde et godt skoletilbud i alle tre tettstedene i kommunen og har investert mye både i barnehager og skoler. Vi har lagt opp til et godt tjenestetilbud innen helse- og omsorgsektoren og blant annet fått sertifisert sykehjemmet som det første <livsglede> sykehjemmet i Rogaland. Vi har vært med å legge til rette for gode kulturtilbud gjennom kulturskole, bibliotek, Lundbadet, gjennom støtte til kulturbygg og støtte til frivillige lag og foreninger i alle deler av kommunen. En har også lagt til rette for støtteordninger for næringslivet. Det å legge til rette for næringsutvikling er viktig for kommunen.

Likeledes har en arbeidet for å få på plass bevilgninger til trafikksikringstiltak, flomsikring, utbedring av fylkesveier og asfaltering av egne kommunale veier.

Alt dette er gjort for at Lund kommune skal være en god kommune å bo i for alle og være attraktiv å bosette seg i.

Lund kommune er en fattig kommune. Statsbudsjettet for 2021 bærer preg av at statsfinansene er under press. Regjeringen uttaler at nivået på de offentlige utgiftene må ned, noe som gir seg utslag i form av lavere overføringer fra staten til kommunene. Statsbudsjettet legger opp til en vekst i de frie inntektene (rammetilskudd og skatteinntekter) på 3% landsgjennomsnitt. For Lund kommune er det beregnet en vekst i de frie inntektene på ca.1,9% - altså en vekst betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Vi vet også at det koster ca. 10% mer å drifte Lund kommune enn landsgjennomsnittet.

Lund kommune er også en lavinntektskommune med en gjennomsnittlig skatteinngang på ca.79% av landsgjennomsnittet. Nivået på skatteinngangen i Lund er derfor svært avheng av hvordan skatteinngangen blir for landet samlet sett med tanke på hva vi får i skatteutjevningspenger. Eiendomsskatten som ble innført for en del år siden i Lund er foreslått økt for verker og bruk (næringslivet)med en promille fra 3 til 4 og for boliger og hytter(private) fra 2,4 til 3 promille. Eiendomsskatten er altså den eneste måten Lund kommune selv kan påvirke litt av inntektssiden i budsjettet. Det er imidlertid en krevende avveining mellom å pålegge befolkningen og næringslivet økte skattebyrder på den ene siden og sørge for tilstrekkelige bevilgninger til høyt prioriterte og ofte lovmessig forpliktende velferdstjenester og andre kommunale oppgaver (vedlikehold m.v) på den andre siden.

Lund kommune har vedtatt 3 konkrete sektorovergripende målsettinger som del av den daglige driften.

A Finansielle måltall: (mål for netto driftsresultat på 1,75% av sum driftsinntekter, mål for størrelsen på kommunens disposisjonsfond på ca.7% av sum driftsinntekter og mål for samlet netto lånegjeld maks på 75% av sum driftsinntekter.)

B Måltall for sykefraværet. (Maks 6% - 2% korttid og 4% langtidsfravær.)

C Rekruttering av kvalifiserte medarbeidere i alle ledd.

Har kommunen gjort grep for å nå disse målene de siste årene?

Det er riktig at det har vært vilje til å foreta store driftsmessige innsparinger for å få utgiftene ned og få budsjettet i balanse år etter år, men spørsmålet er om vi har tatt de riktige grepene med tanke på å få til en fremtidsrettet økonomisk utvikling.

Budsjettet for 2020 ble vedtatt med et negativt driftsresultat for tredje året på rad ved å bruke av fond for å få budsjettet i balanse. Skal vi fortsette slik vil kommunen snart havne i ROBEK hvor staten overtar styringen. Det er en utvikling ingen politikkere ønsker. Kommunen har investert i mange nye bygg de siste årene, blant annet ny barnehage på Ualand og ny skolebygning i Hovsherad. Til disse har vi lånt penger. Tall hentet fra SSB viser at Lund kommune i 2015 hadde en lånegjeld på ca.59% av sum driftsinntekter. For inneværende år vil vi nå ca. 80%. Dette vil føre til større utgifter i form av økte renter og avdrag som skal betales og være med å redusere handlingsfriheten. Vi ser at dette ikke er gode nok grep for å nå målene vi har vedtatt og for å sikre en forsvarlig god drift fremover av Lund kommune.

Har vi kunnskap om hvor kommunen bruker mye penger på drift og hvor vi driver effektivt eller på gjennomsnittet for kommuner på vår størrelse? I 2015 engasjerte kommunen Telmarksforskning for en gjennomgang for å finne ut hvor kommunen kunne spare penger og se på om vi drev effektivt. Den undersøkelsen viste at vi brukte mye penger på skole (en dyr skolestruktur) og på kultur. Ser vi på KOSTRA nøkkeltall 2019 viser den det samme. Vi bruker mye penger på grunnskole, kultur og barnevern. Det er riktig at alle partier har ønsket så langt å bevare skolestrukturen i kommunen som en del av ønsket å legge til rette for tre gode tettsentra i kommunen. Spørsmålet er om omkostningene for dette for kommunen som helhet nå har nådd en grense. På utgiftssiden må det tas hensyn til vedtak og føringer fra sentrale og lokale myndigheter, lovmessige forpliktelser, forventninger fra brukerne og befolkningen og tjenestetilbud/ kommunale oppgaver som har vært forsømt de senere år som følge av stramme kommunebudsjetter.

En ting er sikkert. Vi kan ikke fortsette på samme måte som vi har gjort de siste årene. Vi må ta strukturelle grep som gjør at kommunen kan nå målene vi har vedtatt og som vil gi kommunen en sunn økonomisk utvikling i årene fremover.

Lund Krf mener derfor at vi nå må forta en full gjennomgang av alle sider ved driften for å se på innsparingspotensial, men at vi nå kanskje er kommet til et punkt der vi må gjøre strukturelle grep og legge ned grunnskolene på de to minste tettstedene for å spare inn nok for å klare å få utgiftene tilstrekkelig redusert. En nedleggelse av skolene vil gi en innsparing på 6,3 millioner på årsbasis. Det vil kunne føre til at vi i årene fremover vil kunne nå våre vedtatte mål og få en sunn kommuneøkonomi med gode tjenester til kommunens innbyggere i årene fremover. Vi vil også se på hvor en skal skjære ned og gjøre omprioriteringer innenfor kommunedirektørens forslag til budsjett. Det er ikke med lett hjerte vi er kommet fram til dette og vi vil selvsagt se på alle gode forslag som måtte framkomme og vurdere disse med tanke på å unngå nedleggelser av skolene og eventuelt andre ting.

Artikkeltags