Ungdomstilbudet for unge i alderen fra 10. klasse til siste år på videregående er i regi av Metodistkirken, Frikirken, Pinsekirken og Den norske kirke. Søndag 15. mai var det «kick off» for det nye tilbudet «Youth Connect». Det strømmet ikke akkurat på med ungdommer første timen den første kvelden, men arrangørene har god tro på at målgruppen vil dukke opp når tilbudet blir bedre kjent.

– Tilbudet er resultatet av mange måneders planlegging og samtaler. Vi tester nå ut et tilbud annenhver søndag kveld på Ungdomshallen. Her vil ledere fra alle de ulike menighetene være tilstede sammen med ungdom fra hele byen, forteller barne- og ungdomspastor Rasmus Sand Hansen i Pinsekirka til Agder.

Barne- og ungdomspastor Rasmus Sand Hansen i Pinsekirka forteller om den nye satsingen for ungdom i Flekkefjord

– De tre gangene vi rekker før sommerferien vil «Youth Connect» også være åpent for de som nå går i 9.klasse og starter i 10.klasse til høsten.

For å samles

– Hva slags tilbud er dette?

– Vi inviterer ungdommene til å samles igjen nå etter to år med korona for å ha det kjekt sammen og snakke sammen. På «Youth Connect» blir det tid for mye sosialt moro, aktiviteter på loftet, live-musikk/ lovsang, konkurranse, servering av mat og andakt, forklarer Hansen.

– Hvorfor satser dere på unge fra 10. klasse og oppover i alder?

– Det er en litt eldre aldersgruppe enn det andre fritidsklubber og fritidstilbud retter seg mot. Det er ikke bare for «menighetsungdommer». Vi ønsker å nå ut til alle som har lyst til å samles å ha det gøy sammen med klassekompiser og andre unge. Siden det er menigheter som står bak tilbudet har vi benyttet sjansen til å henvende oss direkte til de vi har gjennom det nettverket, forklarer Hansen.

Står sammen

– Hva gjør at så mange menigheter går sammen om dette?

– Vi ser at ungdommene i aldergruppen fra konfirmasjonsalder og oppover ikke har så mange slike tilbud. Det er en styrke for tilbudet at vi som menigheter kan å stå sammen om å gjøre noe, fastslår Hansen.

– Er det første steget til en stor menighet for hele Flekkefjord?

– Vi er jo egentlig bare «en stor menighet» i Flekkefjord selv om vi holder til på forskjellige steder og har litt forskjellige uttryksformer, fremholder Hansen.

Les også

– Det er tydelige forskjeller i deltagelse i idrettslag etter ungdommenes økonomiske bakgrunn

Les også

Suksess for nytt ungdomstilbud: – Vi ønsker at all ungdom fra Flekkefjord skal være velkommen

Les også

Ungdomsskolen skal bli mer praktisk og variert

Les også

Kafé Johan åpnet i gågaten: Her styrer ungdommen selv!

Les også

Tok imot ukrainske ungdommer: – Det varmet hjertet mitt å se

Les også

Omfattende tiltak for å bryte opp ungdomsmiljø som henger rundt i byen og plager andre

Les også

På fisketur med magnet: – Vi lager vår egen aktivitet

Les også

Tallene stupte: Korona tok kvelertak på kultur- og kinobesøk

Fakta om ungdom

  • Ungdataundersøkelsen viser at andelen jenter som rapporterer om mange psykiske plager de siste sju dagene har økt fra 16 prosent i 2010-12 til 25 prosent i 2021.
  • Ungdataundersøkelsen viser også at, når vi ser bort fra skoletiden, brukte 76 prosent av ungdommene minst tre timer daglig foran en skjerm i 2021, mot 65 prosent i tiden før pandemien. Tidsbruken øker noe gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.
  • Data fra nasjonale kartleggingsundersøkelser viser at det fysiske aktivitetsnivået reduseres betraktelig i ungdomsårene. Aktiviteten synker særlig blant jenter, unge fra hjem med lav sosioøkonomisk status og i rurale strøk.
  • PISA 2018 viser en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015. Hver femte 15-åring leser på et så lavt nivå at de kan få problemer i videre skolegang og arbeidsliv.
  • Gutter leser dårligere enn jenter og har mindre leselyst. Hver fjerde av de 15-årige guttene ligger under kritisk grense i lesing.
  • Flere elever enn før forteller at de ikke bruker tid på å lese på fritiden. Samtidig øker tiden de bruker på å lese på skjerm. Det er en større andel enn i 2009 som rapporterer at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må.
  • Undersøkelsen TIMSS 2019 viser en tilbakegang i resultatene i svak matematikk og en noe større tilbakegang i naturfag for 9. trinn sammenliknet med TIMSS 2015.
  • Andelen elever som får spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. Nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.
  • Elevenes motivasjon for skole synker utover i grunnskolen, den er lavere på ungdomstrinnet enn på barneskolen. De siste årene ser vi også tendenser til at elevene rapporterer om stadig lavere motivasjon på mellomtrinnet.
  • I 2021 viser Ungdataundersøkelsen at så mange som 73 prosent av norske ungdommer at de kjeder seg på skolen, og 25 prosent at de ofte gruer seg til å gå på skolen.