I en tid med krig i Europa og en stor økning av naturkatastrofer som tørke og flom er landbruksproduksjonen vår ekstra viktig. Likevel foreslår Høyre et kutt på Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett på 78,5 mill. kroner i 2023. I tillegg foreslår de nye avgifter på 1 milliard kroner på norsk kjøtt- og meieriproduksjon.

Høyre skriver følgende i sitt alternative statsbudsjett «I regjering tok vi initiativ til gradvis og forutsigbart å øke CO2-avgiften frem mot 2030. Nå utvider vi avgiften til å gjelde for landbruket.»

Det kommer ikke frem av budsjettforslaget hvordan Høyre tenker å innrette en CO2-avgift for landbruket, men det er tydelig at det menes en CO2-ekvivalentavgift, og dermed en avgift på metan og biologiske prosesser. Stortinget har flere ganger sluttet seg til at biologiske prosesser i jordbruket ikke skal avgiftslegges.

Da statsminister Solberg inviterte næringsorganisasjonene til dialog om en fremtidig klimaavtale høsten 2016 var hennes hovedargument for en slik avtale at man skulle finne andre løsninger for klimatiltak i jordbruket enn å bruke avgiftsgrepet. Det var også derfor organisasjonene sa seg villig til å inngå en forpliktende avtale med den regjeringen, og det er også formulert inn i avtalen. Om Høyre hadde styrt ville de altså kjørt rett inn i et avtalebrudd.

Som et klimatiltak foreslår Høyre i sitt alternative budsjett å avvikle fritaket for miljøavgift på engangsemballasje som melk og kakaoprodukter har hatt. Det finnes per i dag ingen godkjent returordning for drikkevareemballasje av papp, det vil derfor ikke være mulig for produsentene å få redusert sats ved økt returandel. I en tid hvor matprisene har økt betydelig som følge av den kraftige kostnadsøkningen på innsatsfaktorer i produksjonen, vil denne avgiften slå direkte inn for forbrukerne og føre til ytterligere prisøkning. Begge disse avgiftene som Høyre foreslår har en regning på totalt 1 milliard som sendes rett til matprodusentene og leverandørene.

Høyre foreslår å kutte 20 millioner som regjeringen har satt av til oppstart av beredskapslagring av korn. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitt formål med bevilgningen er å gi økt sikkerhet i forsyningen av matkorn til det norske markedet. Selv om det normalt ikke er problemer med forsyningen av matkorn til Norge for å supplere norsk produksjon, kan det oppstå ulike utfordringer knyttet til naturhendelser med påfølgende avlingssvikt som kan gjøre forsyningssikkerheten fra verdensmarkedet mer utfordrende.

Den pågående krigen mellom Russland og Ukraina kan også gjøre matforsyningen mer utrygg. Jeg må derfor si at å kutte i foreslått bevilgning på 20 millioner til oppstart av beredskapslagring av matkorn er uansvarlig av Høyre i den situasjon vi er inne i nå.

I møte med bønder over hele Agder opplever jeg stadig spørsmål om å få et verktøy til å kunne oppfylle klimaavtalen vi har med landbruket. Det er fullt forståelig, for de høster av hva jorda gir og store endringer i klimaet truer matproduksjonen vår. Regjeringen bevilget derfor 87,5 millioner til Bionova. Bionova sitt formål er å bidra med virkemidler til landbruket sin klimaomstilling. En oppstart på et viktig arbeid som får bråstopp i Høyre sitt budsjett da de kutter hele bevilgningen.

Et lite dykk inn i Frp sitt budsjett så er det vanlige toner som gjelder. Landbruket skal være konkurransedyktig sier de. Jeg lurer virkelig på hva det skal være konkurransedyktig opp mot? Er det storfekjøttet fra Brasil som reiser halve kloden før det havner i norske butikker eller er det spekeskinka fra Italia som er proppet full av antibiotika den norske bonden skal konkurrere mot?

FrP skal ha for å være tydelig når de skriver at på sikt skal overføringene fra staten reduseres og at de vil gå inn for en reduksjon i overføringer til jordbruket i neste års jordbruksoppgjør.

Frp sin landbrukspolitikk vil føre til mindre norsk matproduksjon, mindre inntekt til bonden og mindre norsk mat til oss forbrukere. Det vil gi oss mindre nasjonal kontroll.

Høyre og Frps alternative statsbudsjett avslører at de ikke har gode løsninger for å styrke den nasjonale kontrollen over maten vår. Heldigvis er det vi som styrer med politikk for styrket matberedskap og mer norsk matproduksjon.