Godt år for vindbøller?

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

MeningerUnder denne overskriften presenterer Avisen Agder ved Erik Thime 30. desember sitt vindkraftminne 2019. Thime mener enkelte, ikke navngitte men bøllete motstandere, må beskyttes mot seg selv. Bøllene skal ha ytret seg usaklige og full av konspirasjonsteorier mot Kvinesheia og Buheii vindpark. Det er grunneiere, politikere og Avisen Agder som urettmessig skal ha blitt offer for vindbøllene.

Journalist Hans E.H. Jacobsen i Stavanger Aftenblad tildeles glorie for å fortelle om vindkraftens fortreffelighet, mens Erik Thime synes og sveve i tvilens verden etter å få åtte vindturbiner «midt i glaningen», men lander tvilen med et ære være, til kunnskapsrike Jacobsen som forteller hvor bra vindkraften er og vil være. Uten nærmere konkretisering av personer og innhold oppfattes Avisen Agder å gi en kollektiv karakteristikk av vindkraftmotstandere som vindbøller. Da fortjener Avisen Agder svar på tiltale – var det ikke total mangel på folkeskikk, nyanser og saklighet Thime kalte det?

Joda – 2019 ble et godt år for «vindbøllene». Regjeringen skrotet rammeplan, stoppet konsesjonsbehandling av nye søknader og måtte starte gjennomgang av konsesjonssystemet etter over 5.300 høringsuttalelser. «Vindbøllene» ble for plagsomme og ny minister satt på oppgaven. Agder, Rogaland og kystområdene videre nordover som hadde erfart hva vindkraft er, skiller seg klart ut. 60 til 80% av denne landsdelens befolkning synes å passer inn i Avisens Agder sin beskrivelse av usaklige konspirasjonssøkende «vindbøller». På tross av media ble vindkraft i denne delen av vårt land den store valgkampsaken med oppsiktsvekkende utslag i lokalvalget. Avisen Agder skal slite med å formidle hvor bra vindkraften er - omgitt som den er av usaklige «konspirasjonsbøller» og kommuner som ikke ønsker mer av vindkraftens velsignelser.

Kanskje ville Avisen Agder ha mer forståelse for «vindbøllene» etter å ha lest gjennom noen av de over 5.300 høringsuttalelsene. Den norske regjering må antas å ha funnet noe mer enn usaklige konspirasjonsteorier siden det ble funnet nødvendig med full stopp, selv om subsidiefristen går ut i 2021.

Kan det tenkes at de rundt 100 vindkraftkonsesjonene som allerede er gitt er beheftet med feil og mangler som nå gjør det nødvendig å endre konsesjonssystemet? Kan det tenkes at «vindkraftbøllene» faktisk har rett i at norgeshistoriens største arealinngrep aldri ble gjenstand for overordnet utredning, men rett og slett bare ble gjennomført som en bit-for-bit utbygging i «det godes hensikt». At Stortinget - uten utredninger, - gav tilslutning til «drømmen» om «grønn vekst» og «pisket» sin egen statlige forvaltning til å gi alt for å oppnå norske eksportinntekter, koste hva det koste ville? Likheten med Stortingets legitimering av NAV skandalen er slående, men med den markante forskjell at vindkraftsaken rammer 0,5 millioner innbyggere direkte og resten indirekte. NAV skandalen dreide seg om titalls millioner. Vindkraftsaken dreier seg om titalls milliarder. Kan det hende bit-for-bit realiseringen gjorde at konsesjonsbehandlingen gikk under radaren til store deler av befolkningen. Kan det hende hastverket med realisering av konsesjoner innen 2021 sammen med høringen var årsaken til at folk flest våknet?

Kan det stemme at såkalte «vindkraftbaroner» ble gitt anledning til å velge sine vindkraftarealer basert på hemmelige avtaler med grunneiere og hvilke kommuner som lot seg kjøpe? Var det derfor konsesjonene kunne passere under radaren? Kan det stemme at disse «baronene» solgte sine subsidierte utviklingsprosjekter til utenlandske eiere med god fortjeneste? Var noen av dem sågar offentlig eide kraftselskaper? Kan det virkelig stemme at norske myndigheter gav ekspropriasjonstillatelse til odlet jord med forsyningssikkerhet som argument, og som de deretter godkjente eksportert til private utenlandske eiere? Det dreide seg ikke om forsyningssikkerhet, men om eksport og økonomisk avkastning til private selskaper! Når åpnet grunnloven for tvangsavståelse av grunn for at utenlandske selskaper skulle få økt økonomisk avkastning? Kan det virkelig stemme at norske strømforbrukere gir flere titalls milliarder i subsidier til utførsel av produksjonsinntekter med svært gunstige avskrivningsregler og uten beskatning til den norske stat?

Kan det virkelig stemme at parter og interesser som er direkte berørt, er fratatt grunnleggende rettigheter etter norsk lov? Kan det faktisk stemme at innbyggere ikke er ivaretatt i forhold til hensyn som støy, skyggekast, redusert eiendomsverdi, informasjon, mulighet for uttalelse og påklaging av vedtak? Kan det virkelig stemme at vindkraft er en mye større trussel mot urfolksrettigheter enn Alta utbyggingen var? Kan det virkelig stemme at biologisk mangfold, naturtyper og mangfold ikke har vern mot vindkraft? Kan det virkelig stemme at nasjonale økonomiske interesser for eksportinntekter av elkraft, betalt av norske strømkunder, legitimerer natur- og miljøødeleggelser som lokalbefolkningen ikke kan eller vil akseptere? Stemmer det at norsk naturkapital eksporteres til utenlandske eiere? Er det internasjonale erfaringer som tilsier at selskaper ikke kan forfølges den dagen vindkraft ikke lenger er lønnsom og arealene skal tilbakeføres? Kan det stemme at norske kommuner er ført bak lyset og at selv fylkesmannsembetet er instruert av staten til å omtolke norsk lov?

For å unngå Avisen Agder sitt «bøllestempel» så lar jeg disse spørsmålene stå ubesvart. Det får holde at avisen karakteriserer motstandere som har fått sine rettigheter krenket av sterke kapitalaktører som bøller. Media Norge for øvrig er i ferd med å våkne fra vekstrusen, ikke minst gjelder det i Rogaland hvor samme utbygger som i Buheii teller opp fortjenesten etter salget av Vardafjellet vindkraftverk. Nye franske eiere må svare for omfattende utredningsfeil. Feil som bør fortelle det meste om på hvilket faglig grunnlag staten i sin tid serverte sine vindkraftkonsesjoner. Det er kun en ting som undrer meg og det er hvorfor det ikke er flere vindkraftbøller i distriktsNorge!

Send leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags