BLENDET AV det europeiske tøvær, der jernteppet i Europa falt og der den kalde krigen etter hvert ble et vagt minne, gikk norske og europeiske myndigheter på limpinnen og reduserte alt som het beredskap for land og folk. Plutselig er vi tilbake i en virkelighet, der øst og vest står mot hverandre – og der vi ikke lenger kan være sikre på noe som helst. Det er ingen grunn til å tro at dette kan utvikle seg til en totalødeleggende konflikt, men hva som foregår i hodet til president Putin i Russland vet ingen.

DET ER likevel et poeng at vi de seneste 30 årene har bygget ned vår beredskap. Allerede i 1994 ble det ikke lenger stilt krav til bygging av tilfluktsrom i Norge. Tyfonene som tidligere ulte i både by og bygd, ble mange steder fjernet. Resultatet av dette er at vi i dag ikke har plass til mer enn halvparten av befolkningen i landets tilfluktsrom. Skulle det være nødvendig å advare befolkningen og mobilnettet var slått ut, har vi for eksempel i Flekkefjord, ikke lenger noen tyfoner som varsler «viktig melding – lytt på radio».

VI HAR fra denne plass advart mot nettopp det. Antallet tyfonvarslere ble av økonomiske årsaker redusert fra 2000 til 1250 i tidsrommet 1995–1997. 90 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15 til 24 år vet ikke hva noen av de aktuelle varslingssignalene betyr. Det er alvorlig når også Forsvaret slår alarm om den dårlige beredskapen. Historien er i ferd med å gjenta seg. Norge som nasjon var usedvanlig blåøyde og naive 9. april 1940, og selv om vi forhåpentligvis ikke får den type krig igjen, kan det fort oppstå krisesituasjoner som krever at man har en god beredskap.

ETTER TIÅR med tøvær mellom nasjoner og kontinenter, har tilstanden blitt en hvilepute. For flere år siden påpekte også Forsvaret selv at beredskapen var på et historisk lavmål. Når vi nå ser hvordan krigshandlingene herjer i vårt eget nabolag, er det på sin plass å endre på strategien. Uansett hvordan konflikten mellom Russland og Ukraina går, så må vi igjen bygge opp vår egen beredskap, slik at vi kan ta vare på befolkningen – og få gitt dem beskjed om viktige meldinger. Nå må det tas grep!