Mer lokal makt, og innstramming av vindkraftpolitikken

NY MELDING: Olje- og energiminister Tina Bru la frem stortingsmeldingen om vindkraft på land 19. juni 2020. Foto: Margrete Løbben Hanssen/OED

NY MELDING: Olje- og energiminister Tina Bru la frem stortingsmeldingen om vindkraft på land 19. juni 2020. Foto: Margrete Løbben Hanssen/OED

Regjeringen la i dag frem stortingsmeldingen om Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen vil stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale og regionale forankringen.

DEL

Stortingsmeldingen ble presentert på en pressekonferanse med olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

— Jeg er glad for å kunne legge frem denne meldingen. Vi trenger en avklart og oppdatert vindkraftpolitikk som gir alle involverte forutsigbare rammer. Etter en grundig gjennomgang av dagens konsesjonsbehandling, med innspill fra ulike aktører, foreslår vi en historisk innstramming med flere tiltak og forbedringer av dagens praksis, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Vindkraft er en viktig del av den norske energiforsyningen, og gir kraft til 500.000 mennesker i dag. Den regulerbare vannkraften vil fortsatt være fundamentet i kraftforsyning vår, men potensialet for ny vannkraft uten store naturinngrep er begrenset. I årene som kommer vil derfor vindkraft være den kilden til fornybar energi som har størst potensiale og som har de laveste utbyggingskostnadene. Ny fornybar energi kan bidra til næringsutvikling og elektrifisering i stadig flere sektorer.

Begrenset utvikling

Samtidig har bygging av vindkraft negative miljøkonsekvenser. Regjeringen vil legge til rette for en moderat og begrenset utvikling av samfunnsøkonomisk lønnsom vindkraft, der viktige miljø- og samfunnsforhold blir bedre ivaretatt.

— God klima- og miljøpolitikk betyr å få ned klimagassutslippene og ta vare på mer natur. Da må vi ha en god balanse mellom tilgang på fornybar kraft og hensynet til viktige miljøverdier. Det er viktig for både klima og naturmangfold at vi tar vare på økosystemene våre. Derfor endrer og strammer vi nå inn konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land og legger større vekt på natur, landskap, friluftsliv og kulturmiljø, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Endringene som regjeringen foreslår vil gi større forutsigbarhet for kommunene, beboere i nærområdet og utbyggere.

— Den siste tiden har vindkraft vekket stort engasjement og debatt. En styrket lokal forankring der kommunene får en større rolle i konsesjonsbehandlingen er viktig framover. Vi må lære av erfaringene vi har gjort oss. Vi skal styrke kravene til miljøutredninger, slik at landskap og natur vektlegges mer. Jeg mener fortsatt at det skal være rom for videre utbygging, men vi må ta ned utbyggingstakten, sier Tina Bru.

I meldingen presenteres flere endringer i konsesjonsbehandlingen:

  • Bedre lokal og regional forankring
  • Egen regionvis behandling
  • Skjerpet tidsløp med flere og strengere frister
  • Mulighet for tidlig avslag for vindkraftverk
  • Bedre koordinering av produksjon og nett
  • Bedre utredninger, Fylkesmannen skal delta
  • Bedre konsekvensutredninger
  • Sterkere vekt på miljø f.eks om terrenginngrep
  • Krav om makshøyde på turbiner
  • Strengere krav til minsteavstand fra turbinene
  • Bedre involvering av reindriften
  • Styrket tilsyn ved bygging og drift
  • Tydeligere vilkår om nedlegging
  • Nye krav til eiere om kompetanse og tilstedeværelse under bygging
  • Videreutvikling av kunnskapsgrunnlag – bedre samarbeid mellom statlige etater
  • Bedre informasjon til alle involverte
  • Vurdere lokal kompensasjon

Lenke til stortingsmelding

Lenke til statsråd Tina Bru sitt innlegg

Lenke til presentasjonen

– Konsesjonsprosessen kan bli bedre

Det har vært bred politisk støtte på Stortinget for å subsidiere vindkraft, og Norge har noen av Europas beste forutsetninger for etablering av vindkraftproduksjon. Sammen med elsertifikatordningen har den raske teknologiutviklingen de siste årene bidratt til at det nå bygges ut mye vindkraft i Norge.

Regjeringen har altså lagt fram en melding for Stortinget om konsesjonssystemet for vindkraft framover.

– NVE mener at konsesjonsprosessen for vindkraft kan bli bedre, og vi har tidligere sendt våre innspill til OED. Vi tar departementets innstilling til etterretning, og ser nå fram til Stortingets behandling av denne, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

NVE sine viktigste innspill til Olje- og energidepartementet er:

  • Regionale konsesjonsrunder
  • Flere tiltak som skal bidra til å korte ned tiden fra en konsesjon blir gitt til utbygger må begynne å bygge
  • Makshøyde på turbiner
  • Vurdere å endre hvor mye av inntektene som går til kommuner og fylkeskommuner

Les innspillsrapporten Konsesjonsprosessen på land og følgebrevet til rapporten, fra NVE til OED.

Pålegg fra Stortinget allerede før fremleggelsen

Tidligere på dagen har regjeringspartiene på Stortinget, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet kommet frem til et såkalt omforent forslag til regjeringen.

Der heter det:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivningens krav, skal forvaltningen stanse vedtaket.»

– Det betyr at vi nå får en gjennomgang av de sakene som er mest kontroversielle. Finner vi feil, så har forvaltningen fått beskjed om å stoppe vedtaket, sier Ole André Myhrvold i Senterpartiet til NRK

De seks partiene er også enige om å be regjeringen ikke gi forlenget frist for igangsettelse av nye prosjekter utover det i dag er gitt konsesjon for. Samtidig ber de regjeringen droppe å behandle alle nye konsesjonssøknader for vindkraft inntil Stortinget har ferdigbehandlet vindkraftmeldingen som blir lagt frem i dag.

– Det blir altså ikke aktuelt med utsettelser fremover, sier Myhrvold.

Han får støtte av Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet.

– Det har vært en reell bekymring for at det har forekommet feil i behandlingen av noen konsesjoner. Uten å ta stilling til om dette er tilfelle, ønsker vi å forvisse oss om at reglene ikke er brutt. Dersom de er brutt, skal det få konsekvenser, sier Eide til NRK.

Han sier noe av formålet med det omforente forslaget også er at ukontroversielle vindkraftprosjekter ikke skal bli utsatt.

Energi Norge støtter vindkraftmeldingen

– Vi deler regjeringens ønske om å senke konfliktnivået og mener at bedre lokal forankring og raskere prosesser vil bidra til dette. Lokalsamfunn må involveres tidligere i prosessene, og tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon. I tillegg må søknadene behandles raskere, slik at kommuner og naboer slipper å vente i årevis på en avklaring, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Regional samordning

Et av hovedgrepene til regjeringen er å samordne behandlingen av konsesjonssøknader regionalt, hvor både kommunene og fylkeskommunene skal få større innflytelse. Bru presiserte at bare to av 60 vindkraftprosjekter har fått konsesjon på tvers av det lokale kommunestyrets vilje.

– Det er positivt at konsesjonsmyndigheten (NVE) får verktøy til å se prosjekter i sammenheng, slik at de samfunnsmessig beste prosjektene kan gis konsesjon. Men her må vi avvente detaljene, det er ikke sikkert at én og samme løsning vil fungere for alle regioner, sier Kroepelien.

Et annet forslag er at det skal settes en maksimalhøyde for turbiner i hver enkelt konsesjon, for å unngå at prosjektene endrer seg for mye. Høyden vil bli vurdert i konsekvensutredningen.

– Dette vil bidra til større forutsigbarhet for naboer og lokalsamfunn, men her må det legges objektive kriterier til grunn så man unngår at krav om lavere turbiner fører til at prosjektene må utvides med flere turbiner for å være lønnsomme, påpeker Kroepelien.

Følge opp skatteforslag

Energi Norge og Norwea har tidligere tatt til orde for at kommunene må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverkene, for eksempel gjennom en naturressursskatt slik man har for vannkraft. Bru varslet at regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet. Næringen har utredet ulike skatteløsninger og ser frem til å diskutere dem med myndighetene.

Energi Norge mener endringene i konsesjonssystemet sammen med det nye og svært innsiktsfulle kunnskapsgrunnlaget om miljøverdier som NVE og Miljødirektoratet har utarbeidet, vil være et godt utgangspunkt for å utvikle de beste og minst konfliktfylte vindkraftprosjektene i fremtiden.

– Nå er det viktig at meldingen gis en rask behandling av Stortinget, slik at behandling av nye konsesjonssøknader kan komme i gang igjen. Det har allerede vært full stans i over ett år, noe som betyr at gode prosjekter kan havne i skuffen for godt, sier Kroepelien.

Tina Bru presiserte under fremleggingen at vindkraft fortsatt vil være viktig for Norge.

– Det blir en innstramming, men ikke slutt på utbygging av vindkraft på land. Vi kommer til å bruke mer strøm på sikt, både for å nå klimamålene våre gjennom elektrifisering av transport og andre sektorer, men også for å legge til rette for ny kraftkrevende industri som datasentre, sa Bru.

Skatt og avgifter fra vindkraft

Energi Norge og NORWEA har i fellesskap jobbet med et prosjekt om utvikling av en skatte- og avgiftsmodell for vindkraft. KMPG har i den forbindelse utredet hvordan en modell for verdideling fra vindkraft kan utformes (rapporten kan lastes ned her). Bakgrunnen er et behov for ryddige og forutsigbare rammer for forholdet mellom utbygger og vertskommune. Vårt utgangspunkt har vært at det er behov for en ordning som i større grad tilgodeser kommunene.

Det har vært et ønske om at en utredet modell i størst mulig grad skal skape interessefellesskap mellom vertskommune og utbygger, samtidig som vindkraftverk som er utbygget eller investeringsbesluttet under dagens skatteregime skjermes så langt det er mulig.

Økte inntekter til kommunene

Rapporten tar for seg en sammenligning av ulike modeller for beskatning og avgiftsbelegging av vindkraft i andre europeiske land. Videre gjennomgår den både fordeler og ulemper ved alternative former for beskatning, med utgangspunkt i bl.a. skatter som er på plass for vannkraft. Et sentralt spørsmål er om ordningen skal hjemles i skatte- eller energilovgivningen.

Energi Norge og NORWEA har allerede argumentert for innføring av en utgiftsnøytral naturressursskatt som virker omfordelende fra staten og storsamfunnet til kommunalt og fylkeskommunalt nivå. En slik skatt er allerede på plass for vannkraft, men har vist seg politisk krevende å innføre samtidig som kommunenes utjevningsordning reduserer nytten for de berørte kommuner. Det er en forutsetning at nye mulige innretninger ivaretar de ulike hensynene på en god måte. KPMG har derfor undersøkt fordelingseffekten av de ulike modellene mellom produsent, vertskommune og staten. Rapporten nevner også eventuelle relevante samfunnsøkonomiske og politiske effekter som kan ha betydning for verdidelingsmodellen.

– Energi Norge og NORWEA mener at en økt andel av verdiskapingen fra nye vindkraftutbygginger bør tilfalle vertskommunen. Denne rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid med hvordan en beskatningsmodell kan utformes og løses i praksis, sier Øyvind Isachsen og Eivind Heløe i henholdsvis NORWEA og Energi Norge

Løses i konsesjonsbetingelsene

– Vi håper Stortingsmeldingen om vindkraft ser konsesjon og skatt i sammenheng, slik våre organisasjoner har anbefalt. Nå vil vi bruke KPMG-rapporten til å diskutere praktiske ordninger videre med både regjering, Storting, kommuner og andre interessenter, legger de til.

En modell for verdideling fra vindkraft må være utformet slik at den er enkel å kommunisere til interessenter. Det er viktig at modellen gjelder fremtidige prosjekter, altså ikke vindkraftverk som allerede er bygget eller er under bygging. Et annet moment er eiendomsskatten, som må være stabil over tid og tydelig med hensyn til regler for retaksering.

– Det er viktig at eiendomsskatten presiseres slik at det er klart for kommunene hva de får igjen for vindkraftprosjekter. Energi Norge og NORWEA erfarer at dette ikke er godt nok kjent. En verdidelingsordning kan gjennomføres gjennom konsesjonsbetingelsene; en slik form for regulering er man allerede godt kjent med fra vannkraften. Dette har vi også bragt inn i diskusjonen om konsesjonsprosessen for vindkraft, sier Heløe og Isachsen.


Artikkeltags