I Agder som ellers i landet har det de seneste årene vokst fram en innflytelsesrik folkebevegelse mot vindkraftverk til forsvar for naturen. Noe tilsvarende har underlig nok ikke skjedd med de ødeleggelsene bygging av motorveier fører til. Men ingen kan unngå og se og reflektere over hva ny 4 felts motorvei fører til av evigvarende naturtap med det vi daglig blir vitne til i Kristiansand og Lindesnes. Denne gigantomanien skal gjennomføres fra Kristiansand til Ålgård med en helt ny trase gjennom uerstattelig natur- og kulturlandskap. Vedtatte reguleringsplaner for det foreligger fram til vest i Lyngdal (Røyskår), men herfra er det fullt mulig å gjøre nytt veivalg som stopper galskapen og velger miljøvennlig utbygging av E39 fram mot Ålgård. Det veimyndigheter og politikere hadde bestemt fram til høsten 2014 basert på «Konseptutvalgutredningen for E39 Søgne-Ålgård», en utredning Samferdselsdepartementet hadde gitt oppdrag til.

Fra Lyngdal til Ålgård var løsningen to-tre felts vei med midtrekkverk og fart 90 km/t. En av grunnene for dette valget var trafikkgrunnlaget. Ifølge Vegdirektoratet har 4 felts motorvei en kapasitet på 15000 – 18000 kjøretøy i døgnet (ådt). Trafikkmengden på strekningen er i dag fra 5000 og mot Ålgård nærmere 7000. Da Frp fikk lede Samferdselsdepartementet ble disse planene lagt til side og oppdrag gitt høsten 2014 til Statens Vegvesen om å planlegge 4 felt med fart 110 km/t med helt ny indre trase fra Kristiansand til Ålgård. Dette prosjektet er nå ført fram med vedtatte reguleringsplaner på delstrekninger i øst og arbeider pågår på flere strekk fram mot Røyskår, vest i Lyngdal.

En representant for Nye Veier skrev om Klimavennlig veibygging i et innlegg i Fædrelandsvennen med bakgrunn i at selskapet har mål om å redusere utslipp av klimagasser med valg av materialer, prosesser og tekniske løsninger. Det er bra, men utslipp ved ødeleggelse av natur og kulturlandskap og arealtapene i seg selv var det stille om. Å trekke oppmerksomheten bort fra hva 4 felts motorveiutbygging med fart 110 km/t i bunn og grunn dreier seg om, kan være et strategisk valg fordi Nye Veiers oppdrag er ett av landets virkelig store miljøfiendtlige prosjekter.

Verdens ledende forskere (FNs ekspertpanel på klima, natur og artsmangfold) ber alle bidra til en snuoperasjon for å redde kloden. Det gjelder særlig ved politiske avgjørelser om arealbruk etter plan- og bygningsloven. Ødeleggelse, nedbygging og fragmentering av natur og kulturlandskap er ifølge FNs ekspertpanel den viktigste årsaken til at naturmangfold forsvinner og et vesentlig bidrag til utslipp av klimagasser. Det kan være liten tvil om at å føre fram ny E39 med en indre trase gjennom uerstattelig, mye jomfruelig natur- og kulturlandskap fra Lyngdal til Ålgård med tillegg av store, nye kryssløsninger og tilførselsveier vil innebære udiskutable, nær uvirkelige arealødeleggelser. Det kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en provokasjon mot det FN ved generalsekretær Guterres innstendig ber oss om, en reell snuoperasjon der radikale grep mot (areal)forbruk må tas.

I 2006 ble en ny strekning av E39 i Lyngdal og Kvinesdal på 7,4 km med 7 tuneller og ny bro over Fedafjorden åpnet til en kostnad på nær 1,3 milliarder. Det var en ferdigstilt del av veimyndighetenes plan for ny E39 fram til Ålgård, en plan som var gjeldende fram til 2014 med 2-3 felt, midtdeler og fart 90 km/t. Nå skal imidlertid denne strekningen bli lokalvei, og ny E39-bro 400 meter lenger inne i fjorden!

Men fra der ny reguleringsplan for E39 vest i Lyngdal ( Røyskår) nå skal påbegynnes, vil et villmarksområde bli rasert med den åpne dagløsningen Nye Veier vil ha. Høylandsdalen er i dag et eventyrlandskap av nasjonal verdi. Tiden har fått stå stille, verken gravemaskiner eller dumpere har fått herje i denne bortgjemte naturskatten. Her seiler kongeørn på brede vinger, hubro flyr lydløst over lyngrabbene, storlommen sender ut sitt besettende skrik, traner danser på myrene til bekkasiners vårspill, orrhaner buldrer gjennom vårnatta, ørret vaker i vannene der beveren trekker flyktige hieroglyfer i den blankstille vannflata. I denne delen av Lyngdal er landets største trekkveier for hjort, en nær Røyskår er allerede ødelagt. Åpne dagløsning med 4 felts motorvei vil fungere som en «Berlinmur» for alle dyr fra hjort og elg til gaupe, grevling og amfibier, og ødelegge deres leveområder og naturlige trekkveier for all framtid. Ingen har rett til det når det finnes alternativer. Fram til Ålgård der ny indre trase skal føres, er det mange slike Høylandsdaler.

Noen ganger må vi tilbake i tid for å finne gode løsninger på dagens og framtidas utfordringer. IEA peker på redusert fart som et tiltak for å kutte klimagassutslipp, noe Nederland har gjort. Vegdirektoratet er også tydelig på at 2-3 felts vei med fart 90 km/t er mer trafikksikker enn å bygge 4 feltsvei med fart 110 km/t slik Nye Veier ønsker. Vegdirektoratet viser også til at det er vesentlig rimeligere og gir bedre samfunnsøkonomi.

Ved å velge rimeligere løsninger kan de sparte pengene brukes til å utbedre mer av det veinettet vi har, og i tillegg blir det mindre bompenger.

E39 må i framtida stort sett gå der den er i dag, ikke bare vest i Lyngdal, men videre over Fedafjorden og fram gjennom Rogaland til Ålgård. Vi har ingen rett til å forbruke naturkapitalen uten omtanke for hva vi etterlater oss, og som i vindkraftsaken må vi gi våre politikere klar beskjed. Å bygge ny motorvei i ny trasé er gigantisk sløsing med penger og natur.