Jeg vokste opp under 2. verdenskrig, og skjønte viktigheten av at landet måtte bygges opp etter krigen.

Mange tilhørte den gang Arbeiderpartiet og hadde med seg en kristen bakgrunn. Det hadde igjen betydning for de lover og samfunnsendringer, som kom. For meg har det vært, og er viktig å ha med seg Jesus, som sin beste venn gjennom livet. Det å ta han med på råd og avgjørelser blir aldri feil!

Vi bor i et av verdens rikeste land. Jeg er heldig som klarer å bo hjemme med ei god kone. Vet det ikke er en selvfølge i min alder.

Jeg har i mange år stusset over skjevfordelingen mellom mann og kvinne. De fleste kvinner har nok ennå hovedansvar i hjemmet med alt det innebærer, oftest i tillegg til ordinært arbeid. Mange unge kvinner kunne sikkert tenkt seg og være hjemme med barna mens de er små, men samfunnet er lagt til rette på en annen måte. Mitt ønske er at pensjonspoeng kunne bli delt likt mellom mann og kvinne, og at foreldrene selv kunne bestemme hva som var best for dem.

En annen ting som opptar meg, er hvordan mange eldre har det i landet vårt. Det undrer meg at eldreomsorgen blir kokt ned til et økonomisk spørsmål, når vi har «nok penger på bok». Så da kan en jo spørre seg hva som er rett pengebruk?

Fødselstallene i Norge har gått kraftig ned. Erna Solberg har kommet med et nødrop: Det må bli født flere barn i Norge!

Da må også forholdene legges til rette for det!

Jeg synes abort er et sårt emne. Siden abortloven ble innført har 600.000 mistet livets rett. Det er en tragedie for de dette gjelder, og da tenker jeg også på de som må bære ansvaret. Jeg skulle ønske at forholdene ble lagt bedre til rette for de kvinnene som står i en slik vanskelig situasjon. Nå legges fødetilbud ned, som ABC klinikken i Oslo. Innskrenkinger i fødetilbud er stadig i nyhetsbildet.

Jeg håper på en oppvåkning, at Guds ord må få mer plass i samfunnet. At barn blir sett på som en velsignelse, og eldre som noe mer enn en belastning.

Til sist vil jeg si, det å ha Jesus med seg gjennom livet, er det beste av alt!