SOLRIKT OG behagelig har vi feiret drømmepåske på Sørlandet. Skiturer, hyttekos, pølser på fjellet – ja, man har virkelig kunne nyte påskeroen under de beste omstendigheter, uansett hva påsken skulle bety for akkurat deg. Ta vare på de gode minnene, og bruk de fine dagene som inspirasjon til å samle på flere. Det er stundene sammen vi skal lagre i hjertene, og denne påsken ble nok slik for mange.

SAMTIDIG ER det når solen skinner og vi smiler som mest, vi også skal huske på at påska for noen har vært vond. For mange ukrainere har flukt, tårer, sorg og frykt preget denne tiden. Kontrastene fra påskefjellet er store. Kontrastene fra trivielle diskusjoner om man skal spille Yatzy eller Monopol, er store fra Putins terror mot Ukraina. I tillegg vet vi at det finnes mange andre land med store uroligheter, krig, terror og humanitære kriser. Vi må huske på dem alle, leve i takknemlighet for hvor godt vi har det, og i ydmykhet over hvor heldige vi er.

DET FINNES i grunnen ikke ord som kan beskrive urettferdigheten. Hvorfor ble akkurat vi født inn i trygghet, mens andre må kjempe en evig kamp for å unngå kuler eller for å finne seg rent vann? Det er et spørsmål uten et godt svar, og et spørsmål som gir rom for refleksjon. Samtidig, heller ikke vi kan noe for at vi er født der vi er, og i stedet for å ha dårlig samvittighet for at vi har det godt, skal vi være takknemlige og heller bidra enda mer for å utjevne verdens store forskjeller.

AKKURAT NÅ er flere fra vår region i områdene rundt Ukraina og andre land i nød for å hjelpe flyktninger eller bidra til en bedre hverdag der de er. Vi skal heie frem disse menneskene, ikke fordi de ber om oppmerksomhet, men fordi de viser oss at det er mulig å gjøre en forskjell. Alle kan ikke bidra på den måte, men alle kan gjøre noe. Si hei til dine nye flyktningnaboer, støtt veldedige organisasjoner om du har råd, vær obs på hva du skriver i kommentarfeltene, og fortsett å være et godt medmenneske.