VI ER alle preget av den tragiske trafikkulykken på E39 på Fosslandsheia lørdag kveld. Et menneske omkom i ulykken. De kreftene som var i spill på ulykkesstedet var enorme. Begge kjøretøyene ble satt i brann. Allerede tidlig etter ulykken kunne politiet slå fast at dette var en meget alvorlig hendelse og det tok ikke lang tid før man kunne slå fast at det ble en dødsulykke. Når slikt skjer blir vi alle berørte. Når slikt skjer i vår umiddelbare nærhet, er vi alle rammet.

NÅ KAN vi ikke slå fast noen årsak til ulykken lørdag kveld. Men det vi kan slå fast er at dersom vi hadde hatt en ny vei med midtdeler, ville ulykken ikke ha skjedd. Det er derfor en fullstendig håpløs diskusjon når noen snakker om å droppe utbygging av det nye stamveinettet. Vi trenger en sikker stamvei, der møteulykker ikke skal forekomme.

SELV OM vi alle føler oss rammet når slike ting skjer, er det naturligvis noen som rammes hardere og som både på kort og lang sikt kommer til å kjenne på konsekvensene av ulykken. Våre tanker går naturligvis til dem. De har fått et sår i sjelen som ikke gror. For dem vil denne lørdagskvelden på den siste dagen i april 2022 for alltid stå som tragediens dag.

MANGE MENNESKER var involvert i redningsarbeidet. Dyktige medarbeidere i nødetatene gjorde en heroisk innsats denne kvelden og natten, og også disse vil for alltid være merket av de inntrykk som møtte dem på ulykkesstedet. Vi kan bare ane hvordan det må være å stå midt i dramatikken.

I ETTERTID vil nok etterforskningen slå fast hva som eksakt skjedde. Det vil også bli en evaluering av arbeidet på ulykkesstedet natt til søndag og frem til søndag ettermiddag. Europaveien var stengt i 18 timer etter ulykken. Opprydningsarbeidet var omfattende og tidkrevende og til dels også risikabelt. Stedet der ulykken skjedde vil for alltid være forbundet med dramatikken denne lørdagskvelden og natt til søndag.

NÅR EN slik ulykke rammer lokalsamfunnet er vi alle preget. For noen i vår nærhet er ulykken en skjellsettende hendelse. Vi tenker på dem.