ORD BLIR så fattige. Når tragedien rammer, så preges vi alle. Mandagens dramatiske ulykke, der to unge drukner i Moisåna, blir så ubeskrivelig tragisk på alle måter. Allerede mandag kveld, etter at ulykken var et faktum, samlet mange mennesker seg i sjokk, men samtidig i håp om at utfallet ikke skulle bli så tragiske. Tirsdag ettermiddag kom meldingen vi ikke Ønsket oss. To unge mennesker, på terskelen av voksenlivet, omkom i ulykken, der en bil kjørte i elva. Det var Alexander Kro Hanssen (18) og Mikael Åvedal Bakken (16) som omkom etter trafikkulykken på Moi mandag kveld. Begge guttene var bosatt på Moi.

DET ER ikke første gang Lund-samfunnet rammes hardt av ungdomsulykker og dødsfall. Men det er ikke en situasjon man noen gang kan vende seg til. Det rammer enkeltfamilier og det rammer hele lokalsamfunnet. Det er rørende å se hvordan ungdom og voksne møtes i sorgen, hvordan folk tar vare på hverandre, hvordan kommunen og hjelpeapparatet, skoler, kirken og kirkesamfunn bidrar for å være støtte, hjelp og sjelesørger.

I ETTERKANT av ulykken vil det naturlig nok stilles en rekke spørsmål knyttet opp mot ulykkens karakter. Det gjelder ikke minst mangelen på fender langs veien. Riktignok har ikke veien langs Moisåna vært spesielt utsatt for ulykker, men man skulle tro at veier langs vann og elver burde ha vært selvskrevne som sikringsobjekter med rekkverk.

ET ANNET forhold som helt åpenbart kommer til å bli gjenstand for diskusjoner, er utbredelsen av redningsdykkere. Heldigvis har vi dyktige redningsfolk i vårt område som fikk bragt de to ungdommene på land. Men at man risikerer å måtte vente på dykkerbistand fra Mandal eller Stavanger er jo ikke holdbart. Arbeidstilsynet satte foten ned for at lokale dykkere i lokale brannvesen, fikk utføre dykkeroppdrag. Det skjedde så langt tilbake som til 1990-tallet.

DETTE ER likevel underordnede diskusjoner. I disse dager er det sorgen og tomheten etter ulykken som kommer til å prege hele regionen. Selv om vi ikke kjente dem som gikk ut av sin tid, er små lokalsamfunn så gjennomsiktige og mennesker så tett sammenvevde at vi likevel føler oss rammet. Vi er så få her i regionen og vi har ingen å miste. Derfor er vi alle preget, preget av tragedien som rammet oss så brutalt mandag kveld.