Kommunelegen: Vindkraft og folkehelse

Kommunelege Marianne Omland. (Arkivfoto)

Kommunelege Marianne Omland. (Arkivfoto)

Av

Flekkefjord kommune har mottatt flere bekymringsmeldinger angående et fremtidig vindkraftverk på Skorveheia. Bekymringene er blant annet knyttet til vindkraftverk og folkehelse, i hovedsak frykt for støyplager.

DEL

Flekkefjord kommune har mottatt flere bekymringsmeldinger angående et fremtidig vindkraftverk på Skorveheia. Bekymringene er blant annet knyttet til vindkraftverk og folkehelse, i hovedsak frykt for støyplager.

Bekymret for vindmøller: Tar opp saken med kommunelegen

– Et vindkraftverk medfører støy og visuell eksponering (synlighet, skyggekast og lysmerking) og naboer til vindkraftverk kan bli påvirket av dette. Det er vanskelig å forutse i hvor stor grad et vindkraftverk kan føre til helseplager hos naboer. Med dagens verktøy for beregning av støy fra vindturbiner er det vanskelig å ta høyde for alle mulige påvirkningsfaktorer, opplyser kommunelege Marianne Omland i et svar på kommunens hjemmeside

– Erfaringer fra norske vindkraftverk tilsier at støyen kan variere ganske mye avhengig av bl.a. værforhold og topografi. I tillegg er opplevelsen av støy avhengig av individuelle og kontekstuelle forhold.

Grenseverdi

Omland viser til at anbefalt grenseverdi for støy fra vindkraftverk i Norge er fastsatt til Lden 45 dBA for bygg med støyfølsom bruk (bl.a. boliger), men det er i retningslinjene for støy fra både vindkraft og andre støykilder lagt til grunn at en viss andel av befolkningen vil føle seg plaget av støy ved et støynivå tilsvarende grenseverdien.

–Grenseverdien bygger på vurderinger av hvilken grad av plage som bør kunne tillates i samfunnet. Verdens helseorganisasjon (WHO) sine nye retningslinjer for støy fra vindturbiner skiller seg ikke fra de norske anbefalinger, hverken i forhold til grenseverdi eller grad av plage som bør kunne tillates i samfunnet, forklarer Omland

Temarapport

Kommunelegen viser til at Folkehelseinstituttet har som samfunnsoppdrag å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid. De har bidratt med kunnskap knyttet til folkehelse og vindkraftverk i Nasjonal ramme for vindkraft, hvor det er laget en egen temarapport om nabovirkninger som bl.a. belyser helsekonsekvenser.

Det fremkommer i rapporten og i dialog med Folkehelseinstituttet at det generelt finnes mindre forskning på virkninger av støy fra vindturbiner enn fra transportkildene veg, fly og bane. Det har likevel i senere tid kommet større gode befolkningsstudier fra Danmark og Canada. Disse gir liten støtte for særlig risiko for helsevirkninger utover støyplager og begrenset indikasjon på søvnforstyrrelser.

Når det gjelder spørsmål om støy fra infralyd og frykt for en rekke symptomer («Wind turbin syndrom»), så finnes det ingen god vitenskapelig dokumentasjon for et slikt syndrom, selv ikke for spesielt utsatte individer, gitt de eksponeringsnivåene man generelt har på befolkningen ved vindkraftanlegg, og gitt dagens kunnskapsstatus.

Kunnskapsgrunnlaget om plage ved vindturbinstøy er relativt lavt sammenliknet med for eksempel veitrafikkstøy og Folkehelseinstituttet mener at det er nødvendig å gjennomføre studier som inkluderer vindkraftverk i ulike områder av landet for å få bedre kunnskap om opplevelsen av støy fra vindkraftverk i Norge. De mener også at det er behov for mer kunnskap om hvordan vindturbinstøy påvirker søvn.

For ytterligere informasjon vises til Temarapport om nabovirkninger NVE rapport Nr 72/2018

    Prosjektleder John Amund Lund i Norsk Vind Energi forteller om Skorveheia til Agder.

      Mats Staddeland (21) minner om at vassdraget fra Skorveheia ender opp i en millionbedrift for settefisk. Han etterlyser utredning av hva graving, bygging og eventuelle utslipp vil kunne medføre for Fjellsebekken og det store settefiskanlegget på Fjellse. Mats Staddeland holder på med bachelor-utdanning i havbruksdrift og ledelse på universitetet i Bodø og jobber i sommer på settefiskanlegget på Fjellse.

        Politiker Reidar Gausdal (V), som også er styreleder av verneområdet like ved Skorveheia kunne trolig stoppet vindkraftprosjektet for 10 år siden. Nå angrer han på at han sa ja, men mener alle gjorde det på den tiden.

          Anna-Louise Helvig jobber nå med detaljplanene for Skorveheia for Norsk Vind Energi. Før sommerferien kan miljø, areal og transportplanen (MTA-planen) være klar til høring og behandling. Også detaljreguleringsplan og søknad om økt effekt er noe av det som vindkraftselskapet arbeider med nå.

          Artikkeltags