Lederen for brukerutvalget for Sørlandet sykehus HF mener at desentralisert legeutdanning vil bidra til å løse fastlegekrisen, også på Agder.

Hadde det vært så enkelt!

At de unge legespirene får deler av utdanninga si i disriktsnorge vil muligens bidra til å dempe fastlegekrisen, men kan dessverre aldri løse den. Grunnen er at problemet stikker mye djupere.

Mange distriktskommuner, som f.eks Flekkefjord har nå problemer med å få tak i leger som er villig til å jobbe langt utover vanlig arbeidstid.

Dette henger nøye sammen med måten det norske helsevesenet er organisert på med sine helseforetak, samhandlingsreform, kommunehelsetjeneste og fastlegeordning.

Da fylkene hadde ansvaret for sykehusene fikk sykehusene tildelt to budsjetter, ett driftsbudsjett og ett investeringsbudsjett. Sykehusenes oppgave var å tilby innbyggerne best mulig sykehustjenester for pengene.

Fram til 1980-tallet var det administrerende leger som styrte sykehusene. På den måten lå hele fokuset på pasientbehandling. Utover på 1980-tallet ble ledelsen av sykehusene delt opp og det ble ansatt direktører med økonomisk/administrativ kompetanse.

I 2002 innførte Arbeiderpartiregjeringa helseforetaksmodellen etter modell fra private konserner og "New public management". En rekke nye direktører ble ansatt, med årslønner langt utenfor offentlige regulativer.

Skulle et foretak få midler til nye investeringer, måtte de gå med store overskudd. Hvordan skaper man overskudd i et sykehusforetak? Jo, ved å kutte i driftsutgiftene, redusere tilbud eller legge ned lokalsykehus.

En effektiv måte å få ned driftsutgiftene er å redusere liggetida og satse på dagkirurgi og poliklinikk der pasientene også betaler betydelige egenandeler.

Problemet var at kommunene ikke var i stand til å ta imot alle pasientene som ikke var ferdig behandla på sykehuset.

I 2012 innførte Ap-regjeringa derfor "samhandlingsreformen" der kommunene skulle påta seg ansvaret for de nyutskrevne pasientene som ikke klarte seg selv. Reformen var sterkt uderfinansiert og satte kommunehelstjenesten og allmenlegene under stort press. Sykehjemmene ble en slags B-sykehus som utfører meget avansert behandling.

Hvem har ansvaret for den medisinske behandlinge behandlingen i sykehjemmene? Igjen: fastlegene.

De fleste av dem jobber langt utover vanlig arbeidstid. Mange unge leger er ikke lenger villig til å legge så store byrder på familielivet og ser seg om etter andre muligheter. Slikt blir det krise av, og sjølsagt særlig i disriktene.

Fastlegekrisa er altså en følge av helseforetaksmodellen, som er overmoden for å skroting av flere grunner.

Sykehusene må derfor igjen inn under faglig og folkavalgt kontroll, snarest mulig.

Det gledelige er nå at selv Ap nå er villig til å "evaluere" modellen sin.