Til Avisen Agder forteller direktør hos Sira-Kvina Magne G. Bratland at det klokken 12:40 mandag oppsto røykutvikling i en stator i den femte generatoren på Tonstad kraftverk.
– Det ble røykutvikling og maskinen gikk til stopp. Det skjedde ikke noe annet enn at brannalarmen gikk. Den påfølgende evakuering foregikk så helt i henhold til gjeldende rutiner. De ansatte er godt trent og vet hva de skal gjøre i slike situasjoner.
Om hva årsaken til røykutviklingen kan være sier Bratland dette:
– Det skal vi ha en inspeksjon på i morgen, etter at vi har fått luftet skikkelig ut.
Ifølge en markedsmelding på Nord Pool anslår Sira Kvina at generatoren (G5) vil være ute av drift i sju dager.
Tonstad kraftverk er Norges største målt i årlig produksjon, og dermed også det sentrale kraftverket i Sira-Kvina kraftselskap. Med en midlere årsproduksjon på ca. 3 800 GWh produserer det mer enn de seks øvrige kraftverkene til sammen.
I Josdalsfjellene over Tonstad møtes to store tunneler med vann fra Sira og Kvina. Her ledes vannet sammen i en felles tunnel med et tverrsnitt på 100 m2 mot fordelingsbassenget på toppen av trykksjaktene. Herfra og ned til kraftverket er høydeforskjellen 450 meter.
Rett ved Tonstad sentrum starter en 750 meter lang adkomsttunnel inn til kraftverket. De to første aggregatene på 160 MW hver stod ferdige i 1968 og utnyttet vannet fra Kvinavassdraget. Tre år senere ble to nye aggregater startet opp da tunnelsystemet stod klart til å ta imot vann fra Siravassdraget.
I 1988 ble det femte aggregatet satt i drift i ny maskinhall og ny trykksjakt med diameter 4,8 meter. Selv om aggregatet med en effekt på 320 MW var Norges største, førte det ikke til økt årlig produksjon i kraftverket. På samme måte som i Åna-Sira ble investeringen gjort for å kunne bruke anleggene mer effektivt og produsere mest mulig når behovet er størst og prisene er høye.
Fra kraftstasjonen går kraften på 300 kV-kabler ut til koblingsanlegget og videre på sentralnettet mot Feda, Solhom, Lyse og Sandnes.
Etter produksjonen i Tonstad kraftverk renner vannet ut i Sirdalsvatn og videre i kanal til Lundevatn før det er klart for siste etappe i Åna-Sira kraftverk.
I 2010 ble Øksendalsoverføringen tatt i bruk. Vann fra tre bekkeinntak i Øksendalsheia ledes inn i tilløpstunellene til Tonstad kraftverk og utnyttes der.
Regjeringen har nylig fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for reguleringen av Sira- og Kvinavassdragene. Samtidig er det gitt konsesjon til overføring av Knabeåni og Sollisåna til reguleringsmagasinet Homstølvatn som også er et av magasinene til Tonstad kraftverk. Det vil gi økt regulerbar kraftproduksjon på om lag 100 gigawattimer (GWh) årlig.
Har ventet tre år: Endelig avklaring på stort kraftprosjekt
