Gå til sidens hovedinnhold

Nye politiske samarbeid for å hindre at Agder Energi slår seg sammen med Glitre

Bystyret i Flekkefjord kommune gir ikke tilslutning til intensjonsavtalen om fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi. Flertallskoalisjonen med Høyre, Sp, V, KrF, Ap og V holdt ikke sammen i denne saken. Høyre ble stående så og si alene, mens Sp fant tonen med SV og Frp.

Forslaget som lå på bystyrets bord var at «Bystyret ber Eiermøtets arbeidsutvalg (AU) om å holde seg oppdatert gjennom prosessen og aktivt medvirke til å sikre kommunenes verdier gjennom en ny aksjonæravtale og en ny samordningsavtale mellom de kommunale eierne.»

Endelig vedtak om fusjon skal behandles av eierne når endelig fusjonsavtale, ny aksjonæravtale og ny samordningsavtale eventuelt foreligger høsten 2021.

Rådmann Bernhard Nilsen påpeker at dette er en omfattende og kompleks sak. Etter rådmannens syn, er det heller ikke opplagt hva som vil være det riktige å tilrå.

– Om man skal oppsummere kjernen i saken i ett enkelt spørsmål, så kan det være å spørre om man som én av eierkommunene (med en eierandel på 2,52 prosent) vil veksle om rollen som 1 av 25 kommunale flertallseiere i Agder Energi (kommunene eier til sammen 54,47 prosent av aksjene i Agder Energi AS) – mot utsiktene til og forventningene om muligheter for økte framtidige utbytter, forklarte rådmannen i saksfremstillingen.

– I kommunens nylig vedtatte eierskapsmelding er kommunens eierskap i Agder Energi AS definert som et «finansielt eierskap» der hovedformålet med eierskapet er høyest mulig avkastning. Dersom man legger til grunn til faglige vurderingene som ledelsen i Agder Energi AS og AU har fått utarbeidet, så blir det opplyst at det kan forventes at en fusjon vil kunne gi en 12 – 13 prosent høyere utbytte i et «normalår». Med dette som utgangspunkt tilrås det at Flekkefjord kommune slutter seg til forslaget fra AU om å gi sin tilslutning til den fremlagte intensjonsavtalen.

Skapte stor debatt

– Agder Energi har vokst mye. Nå er det ni konserndirektører og 12 direktører i datterselskaper. Kanskje det er enda flere. Når noen vokser så ser vi at de deles opp i mindre selskaper. Jeg liker ikke slik «elefantsjuke». Jeg mener Agder Energi klarer seg godt alene. Jeg vil ikke at vi skal gi tilslutning til sammenslåing, sa Nina Danielsen (Sp)

– Det står i saken at selskapene ikke skal drive med landbasert vindkraft. Hvorfor eier da Glitre 25 Prosent i Zephyr som utvikle, bygger og drifter vindkraftverk i Norge. Jeg foreslår som sagt at vi ikke gir tilslutning til sammenslåing.

– Denne intensjonsavtalen og vurderingene har skapt mye engasjement også i representantskapet. Jeg er skeptisk fordi Agder-eierne mister sitt flertall som eiere. Vi frykter at makt-aksen flytter ytterligere østover, Lister kommunene eier over 12 prosent. Agder Energi må satse mer vest. Det er ikke mange år siden den forsvant arbeidplasser fra Flekkefjord, påpekte ordfører Torbjørn Klungland (Frp)

– Vi hadde en runde i vår gruppe i Frp. Vårt forslag er å si nei til intensjonsavtalen fordi vi frykter mindre medbestemmelse og mindre utbytte. Vi vil heller ikke gå inn i selskap som er inne i vindkraft og driver med sentralisering. Dersom innstillingen får flertall påpeker vi at det må sikres geografisk spredning av drift av selskapet.

«Dette er arvesølvet»

– Det har vært sagt mye klokt i denne saken allerede, sa Steinar Dyrli (SV)

– Dette er arvesølvet og forvaltningen av det. Flekkefjord by sitt kraftverk ble bygget allerede i 1901. Det ble dessverre solgt. I 1920 så fikk de lys i Nes, Bakke og Hidra og Vest-Agder elektrisitetsverk ble etablert. Det er det arvesølvet vi nå forvalter. I 2000 ble det en stor fusjon til Agder Energi. Selskapet blir betegnet som «lokomotivet i Agder». Flekkefjord har mistet en stor avdeling. Slik vil vi ikke ha det. Jeg støtter derfor ordførerens forslag om at Agder Energi må få flere arbeidsplasser i distriktene. Agder Energi er det 5. største i Norge, så det er ikke lite. Flekkefjord eier 2,5 prosent og kommunene har sammen litt over 51 prosent. Glitre er et mye mindre selskap. Jeg vil også nevne det med vindkraftengasjement. Det viser seg at Glitre er direkte involvert i Zephyr slik Danielsen påpeker. Det påpekes stordriftsfordeler og mulighet for mer i utbytte. Er det kundene som skal betale mer, eller hvor skal de pengene tas fra? Jeg er også redd for rettighetene til de ansatte. Vårt forslag er et tilleggspunkt om at dersom det blir videre fusjonsbehandling så skal ikke det nye selskapet engasjere seg i vindkraft på land og Glitres eierskap i Zephyr må avvikles før fusjonen.

– Det er sikkert lurt å begrunne et vedtak, så jeg trekker mitt forslag og støtter Frp med Dyrli sitt tilleggsforslag, sa Nina Danielsen (Sp).

– Jeg gikk til valg på å ikke selge aksje i Agder Energi. Jeg støtter derfor fullt ut det som er sagt fra talerstolen her, sa Stian Birkeland (Uavh.) og fortsatte:

– En fusjon er ikke til Flekkefjords vel. Det er ikke gull alt som glitrer. Vi må si nei til denne fusjonen nå.

– Vi har hatt pause og gruppemøte, er det noen som ønsker ordet, sa ordføreren.

– Jeg vil ta opp dette med vindkraft og denne saken. Det som står her er at selskapene er tydelige på at ny landbasert vindkraft ikke skal være del av dette selskapet. Det er jo ikke godt å begynne å blande oss inn i det som allerede er bygget. Jeg mener det er godt nok det som står i saken. Vi kan ikke kreve at de skal selge seg ut av noe de allerede eier, sa Jan Sigbjørnsen (H).

– Det hadde vært greit hvis Zephyr sluttet med å utvikle og bygge vindkraft. Så lenge det står som formå, så er det det som dette selskapet vil, sa Nina Danielsen (Sp).

– Det står jo at det nye selskapet ikke skal ha interesse for ny landbasert vindkraft. Dette er en intensjonsavtale. Vi har fortsatt mulighet til å stoppe dette senere, men jeg stoler på det de sier om at de ikke skal ha ny landbasert vindkraft, sa Sigbjørnsen.

– På side tre i saksutredningen står det ikke landbasert vind. Det står ikke noe om «ny». Det står at det ikke skal være del av deres strategi, men det står ikke tydelig hva dette betyr. Også et annet selskap som Glitre eier i, Vardar, er tungt inne i vind, påpekte Steinar Dyrli (SV)

Ordfører Klungland refererte sitt eget forslag fra Frp om å si nei til fusjon.

– Jeg hadde håp om at vi kunne stemme på tilleggsforslag for seg slik at vi kan få med noen av disse selv om vi ønsker fusjonen, sa Sigbjørnsen.

– Da kan vi ta punktene om geografisk spredning i sysselsetting og punktet fra SV om å selge seg ut av Zephyr først, sa Klungland.

Punktet om krav til geografisk spredning i sysselsetting ble enstemmig vedtatt.

Dyrli sitt punkt om å selge seg ut av Zephyr ble vedtatt med 27 mot 8 stemmer (én Ap (I. Lillehei) og syv Høyre)

Ordførerens forslag ble satt opp mot rådmannens forslag. Ordfører Klunglands forslag om å si nei til fusjon ble vedtatt med støtte fra Frp, Rødt, SV, Sp KrF og Ap. De som stemte for rådmannens forslag var Høyre.

Bakgrunn

Den 29. januar 2021 fattet styrene i Agder Energi og Glitre Energi vedtak om å signere en intensjonsavtale om fusjon mellom selskapene. Samtalene mellom styrene har pågått gjennom 2020 og AU (AU er eierkommunene på Agder sitt arbeidsutvalg) ble sist sommer informert om planene. For styret i Agder Energi var prosessen forankret i selskapets strategi og eiernes uttalte vilje til å vurdere strukturendringer.

Agdereierne har en eierskapsmelding som er klar på at eventuelle strukturelle endringer skal være verdiskapende for kommunene, og at et fusjonertselskap skal ha kommunalt eierflertall . Også Statkraft sinestyrerepresentanter sikret tilslutning fra egen konsernledelse før de stemte for fusjonen i styret. Statkraft er med andre ord positive til intensjonsavtalen slik den foreligger.

Agderkommunene skal hver for seg avklare om de slutter seg til intensjonsavtalen som foreligger. Dersom et flertall av kommunene og de øvrige eierne i de to selskapene gir sin tilslutning, iverksettes flere prosesser for verdifastsetting, kvalitetssikring, utarbeidelse av aksjonæravtale og vedtekter, prosess for utarbeidelse av en samordningsavtale mellom det kommunale eierne, m.m.

Å gi sin tilslutning til intensjonsavtalen betyr at kommunene i utgangspunktet er positive til fusjonen, men det betyr ikke et endelig ja til fusjon. Den beslutningen skal først fattes når alle avklaringer foreligger, etter planen tidlig høsten 2021.

Bedre utbytte

I fusjonsrapporten beregnes de økonomiske gevinstene til å kunne bli ca. 250 mill. kroner pr. år, i løpet av en femårsperiode. Dette er beregninger ut fra eksisterende virksomhet i de to konsernene. Ledelsen har fremlagt gode analyser som underbygger forventningene om fusjonsgevinstene. Gevinstene fordeler seg på følgende måte mellom:

  • Eierne (ca. 140 millioner)
  • Skatt (ca. 70 millioner)
  • Kundene, gjennom redusert nettleie (ca. 40 millioner).

Utover fusjonsgevinstene peker styrene på at et større selskap vil ha flere muligheter til å utvikle ny lønnsom virksomhet enn selskapene har i dag hver for seg. Disse mulighetene skal skape nye arbeidsplasser i de to regionene.

Utbyttepolitikken i det nye selskapet skal være omtrent som i dag (70 prosent av underliggende resultat). Blir fusjonsgevinstene en realitet vil derfor et sammenslått selskap betale ut ca. 100 millioner kroner i ekstra utbytte (til fordeling mellom Statkraft, Agderkommunene, Drammen og Vardar AS). Basert på et «normalår» vil dette tilsvare en økning i utbytte på 12-13 prosent for Agderkommunene. Utover dette tilkommer eventuelt verdien av ny lønnsom virksomhet med tilhørende sysselsettingseffekter og muligheter for ytterligere vekst og utbytte.

En fordel med en fusjon vil være at det nye selskapets bokførte egenkapital vil være større enn i dagens Agder Energi. Det vil gi bedre fleksibilitet enn i dag ift. fremtidige utbytter. De første årene vil det defineres et minimumsutbytte (beløp enda ikke avklart).

AU mener at de største utfordringene for Agdereierne med tanke på en fusjon er at:

  • Agdereierne mister sitt flertall som eiergruppering. Agdereierne har opparbeidet en god form på sin eierstyring, og det er inn til videre ikke mulig å si hvordan dette vil bli når flertallet skal dannes sammen med Drammen kommune og holdingselskapet Vardar AS med en egen profesjonell stab og 19 kommuner som bakland.
  • Samordningen mellom de kommunale eierne blir mer utfordrende ettersom Drammen og Vardar er ukjente aktører for Agdereierne. Relasjonen kompliseres også av større geografisk avstand og større sprik mellom de kommunale eierne (Drammen som største eierkommune vil kunne bli dobbelt så stor som Kristiansand, som i dag allerede er mer enn ti ganger så stor som f.eks. Gjerstad, Bykle og Vegårshei). Vil det være mulig å opprettholde eierinteressen hos allekommunene i dette bildet?
  • Det nye selskapet vil måtte forholde seg til to regioner i stedet for en. Hvordan vil dette arte seg i praksis, og hvor vil nye arbeidsplasser bli etablert?

De klareste fordelene med en fusjon, sett fra Agdereiernes ståsted

  • Et større selskap vil ha større løfteevne og ha flere muligheter i et samfunn som blir stadig mer digitalt og elektrisk.
  • Fusjonsgevinster vil gi mulighet for noe økte utbytter.
  • Kommunene vil i fellesskap utnevne flertallet av styrerepresentantene.
  • Stort felleskommunalt aksjeflertall gjør eierskapet noe mer fleksibelt. I dag har Agdereierne bare et lite flertall og en viljeserklæring må til for å «tvinge» den enkelte kommune til ikke å selge aksjer. Et større samlet kommunalt flertall gjør at kommuner som i fremtiden måtte ønske det, kan vurdere salg av sine B-aksjer (A-aksjene er svært vanskelige å selge).