Her tas flest råkjørere

Fotoboksen står i 60-sonen i Rosenkrantzgata på Åssiden.

Fotoboksen står i 60-sonen i Rosenkrantzgata på Åssiden.

Av

Fotoboksen i Rosenkrantzgata avslørte over 400 sjåfører som trykket for hardt på gassen i fjor.

DEL

(Drammens Tidende) NTB har fått oversikt over hvor mange som blir knipset av de 448 fotoboksene som står langs norske veier.

I drammensområdet er det fotoboksen i Rosenkrantzgata på Åssiden som tar flest. 402 sjåfører fikk forenklet forelegg etter å ha passert over fartsgrensen på 60 km/t. To sjåfører kjørte så fort at de mistet førerkortet.

Det er ikke oppgitt i saken hvor mye denne fotoboksen har dratt inn i rene penger.

Rosenkrantzgatas fartssyndere er likevel få i forhold til antallet som ble tatt i Rælingstunnelen mot Lillestrøm på riksvei 159. Der fikk 3439 forenklet forelegg og 71 mistet førerkortet. Denne fotoboksen sanket inn hele 11,6 millioner kroner i fjor.

Deretter følger fotoboksen på E18 ved Svartskog mot Oslo og boksen på riksvei 4 ved Åneby i Nittedal. Disse sto for henholdsvis 7,5 millioner og 6,5 millioner kroner.

– Det viser at dette er strekninger med mye trafikk der trafikantene holder høy fart. Det er bare de som kjører for fort, som blir registrert, sier Vivi-Ann Haukås, som leder Utrykningspolitiets senter for automatisk trafikkontroll (ATK), til NTB.
 

Virker ofte ikke

De siste fem årene har hele 930 millioner kjøretøy passert landets fotobokser. I fjor mistet 737 personer lappen etter å ha blitt tatt i fotoboks.

Mange fotobokser er imidlertid ute av drift i lange perioder. Blant de 25 fotoboksene der flest bilister ble tatt i 2018, strekker driftstiden seg fra rundt 7.500 til under 1.000 timer.

– På generelt grunnlag vil det være noe vedlikehold av fotobokser. Men det kan også være bevisst at fotobokser flere steder ikke er i bruk, sier Haukås.

– Hva er bakgrunnen for at de ikke er i bruk?

– Det vil jeg ikke si noe om, sier hun.

LES OGSÅ: Hadde levert hund på hundepensjonat – skulle ha hentet den igjen på ettermiddagen

Mange henleggelser

Det ble innbetalt over 196 millioner kroner i bøter fra fotobokser i 2018, noe som er en nedgang fra 246 millioner i 2017.

Statens vegvesen oppgir at de i 2018 knipset 143.700 bilder av sjåfører som holdt for høy fart. Tall fra politiet viser at 64.000 av sakene endte med henleggelse i fjor. Haukås forklarer at det er flere årsaker til henleggelsene.

– En årsak kan være utrykningskjøretøy som blir registrert i en fotoboks, men senere etterkontrollert og henlagt som lovlig eller ikke straffbart forhold. Det kan også skyldes at kriteriene for å bøtelegge ikke er til stede, for eksempel på grunn av teknisk feil ved måling eller at vi ikke klarer å identifisere føreren. Henleggelser kan også i marginale tilfeller skyldes utenlandske kjøretøy, sier hun.

Satt opp på ulykkesstrekninger

Statens vegvesen har ansvaret for fotoboksene. Bildene som blir tatt når en fører kjører for fort, blir oversendt politiet, som har ansvaret for straffeforfølgning.

– Fotoboksene er bare satt opp på de strekningene der det har vært alvorlige ulykker og høy fart. Intensjonen er å senke farten og redusere antall skadde og drepte i trafikken, sier Haukås.

Hun fastslår at når farten blir redusert, blir antall trafikkulykker redusert, og skadenivået på eventuelle ulykker blir også redusert.

Seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk beskriver fotobokser som et veldig effektivt tiltak for trafikksikkerheten.

– Det har vist en reduksjon i trafikkulykker på nærmere femti prosent, og det er enkelt og rimelig, sier han.

LES OGSÅ: Stenger dørene i nesten fire uker i sommer: – Vi måtte gjøre noen tiltak

Artikkeltags