Gå til sidens hovedinnhold

Nytenkning for distriktene: Utvalg vil ha førerkort for 16-åringer

Forsøk med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile er et av forslagene for å få flere til å bosette seg på bygda.

«Det handler om Norge» heter en ny utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Utvalget mener analysene viser at det er et stort behov for nytenkning om distriktenes plass i det norske samfunnet og om distriktspolitikken.

Last ned hele rapporten her

Utvalget har vurdert flere forslag til nye virkemidler, men ingen av disse er testet ut på en måte som gjør at utvalget kan si at de vil være bedre eller mer effektive enn eksisterende distriktspolitiske virkemidler. Utvalget mener at nye ordninger må testes ut og evalueres før de eventuelt skaleres opp til å gjelde alle distriktskommuner. Utvalget foreslår derfor et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken.

Følgende tiltak foreslås i programmet:

  • forsøk med gratis barnehage og SFO for å øke familieetablering i og tilflytting til distriktskommuner
  • forsøk med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile
  • forsøk med skattefritak for å stimulere markedet for utleieboliger i distriktene
  • forsøk med saneringsstøtte for å motvirke fysisk forslumming
  • forsøk med flere desentraliserte enheter i statlige virksomheter for å øke den statlige sysselsettingen i distriktene

– Jeg vil takke utvalget for et godt gjennomført arbeid. Distriktenes demografiutfordringer er ikke ukjente, men grundige og gode analyser om framtidige utfordringer og muligheter er helt nødvendige når vi skal utvikle en målrettet distriktspolitikk, sier Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister.

Leder Arnt Abrahamsen av Lister interkommunale politisk råd (Listerrådet) inviterer til digitalt temamøte den 8. desember for å diskutere spredt bosetting og bærekraftig utvikling.

Les også

Stort temamøte: – Er spredt utbygging en styrke for regionen?

Daglig leder Øystein Tjørhom i Sirdal Skisenter er ikke i tvil om hva som skal til for å få levende lokalsamfunn.

Aldring større utfordring en fraflytting

Utredningen viser at det blir flere eldre og færre unge i distriktene framover. Dette kan i sum gi en relativt stabil folketallsutvikling, men det blir færre yrkesaktive per innbygger. Gitt disse utviklingstrekkene mener utvalget at målet for distriktene framover ikke bør være vekst i seg selv, men å skape et godt samfunn for menneskene som bor der. Gode tjenester til folk vil kreve at distriktspolitikken legger til rette for at flere unge flytter til distriktene.

– Selv om jobbene finnes i distriktene, velger mange unge å bosette seg i mer sentrale strøk. Derfor er desentralisert utdanning og gode lokalsamfunn for familier og unge arbeidssøkere viktig, i tillegg til attraktive jobber i privat sektor, påpeker Helleland.

Les også

Sjekk din kommune: Stor befolkningsnedgang for Kvinesdal

Sammensatte utfordringer

Utvalget mener det er viktig for Norge at befolkningen i distriktene opprettholdes. Men det vil kreve en aktiv innsats fra både enkeltkommuner og fra staten. Utvalget mener et bredt spekter av tiltak må til, blant annet innenfor samferdsel, helsetjenester, utdanning og boligmarkedet. De foreslår også et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken, der tiltakene blir evaluert før de eventuelt innføres i stor skala.

Regjeringen har i høst mottatt to distrikts-NOU-er: Distriktsnæringsutvalgets rapport og distriktsdemografiutvalgets rapport. Ungdommens distriktspanel vil også gi regjeringen sine innspill til framtidens distriktspolitikk til våren.

– Til sammen gir disse rapportene oss et utfyllende faktagrunnlag for videre utvikling av distriktspolitikken. Samtidig er vi godt i gang med å møte utfordringene. Vi har akkurat startet arbeidet med tre distrikts-strategier: én for små byer og større tettsteder, én for kysten og én for innlandet. Disse vil bygge videre på det gode arbeidet utvalgene har gjort, og bidra til at vi legger til rette for fortsatt vekst og utvikling i distriktene, sier Helleland.

Digitale vedlegg til utvalgets rapport:

Rekruttering og stabilisering av helsepersonell til distrikt.

Tilflyttings- og rekrutteringsarbeid i distriktene – en oppsummering av kunnskap.

Framskrivinger av etterspørsel etter arbeidskraft i kommunene

Sentraliseringen fortsetter

Lavere fruktbarhet og sentraliseringen fortsetter Det blir omtrent 53 000 fødte i Norge i 2020, mer enn 1 000 færre enn i 2019 og 9 000 færre enn i 2009. Fruktbarhetstallet ligger an til å bli omkring 1,49 for 2020. Det var 1,53 i 2019.

Det ser også ut til at sentraliseringen fortsetter med full styrke. Det har vært noen artikler som spekulerer i at det blir mindre sentralisering etter korona, men befolkningstallene viser ikke noen slik tendens.

For Lister ser vi at denne tendensen er i ferd med å slå inn for fult. I figurene vises det til befolkningsutviklingen de siste 10 år, de siste fem år og for året 2019.

Ser vi regionen under ett de siste 5 årene, (2015 – 2019) registrerer vi en markert nedgang i nettoflyttetallene og fødselsoverskuddet, sammenlignet med hele tiårsperioden.

Dette blir særlig forsterket om vi kun ser på året 2019. Da har samtlige kommuner en negativ nettoinnflytting, noe som betyr at det er flere som flytter ut enn som flytter inn. I 2019 har to av kommunene både negativt fødselsoverskudd (flere døde enn fødte), og negativ nettoinnflytting.

Lister hadde vekst i folketallet fra 2007 til 2017. Detter har veksten stoppet opp og nå er det blitt en negativ trend. Ved inngangen til 4. kvartal 2020 var det 38.503 innbyggere i Lister. En samlet tilbakegang på ca 300 personer