Gå til sidens hovedinnhold

Ønsker å skape hundrevis av arbeidsplasser og liv på bygda

Eilif Sandvand Galdal (46) har egentlig mer enn full jobb som daglig leder for tre begravelsesbyrå, men han klarer ikke la være å gripe ta i mulighetene som byr seg for å skape liv og fremtidige arbeidsplasser på gården og for hele lokalsamfunnet.

For abonnenter

Sandvand ligger helt nord i Flekkefjord. I krysset mellom fylkesvei 466 og fylkesvei 42 der kommunegrenser for Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal møtes bor Eilif Sandvand Galdal sammen med kona Anette Nedland Galdal og barna Elias (9) og Lycke (2). I nabohuset bor Eilifs foreldre Oddvar og Solfrid Galdal.

– Gården her har vært i slekta helt fra 1600-tallet. Langhuset fra 1700-tallet er fredet og vi bruker det litt til utleie til møter, fødselsdager og besøk av skoleklasser. Gården ble i sin tid delt mellom to brødre, men da jeg overtok etter onkel Sigbjørn Sandvand i 2001 ble gården samlet igjen. Det er mye å ta tak i med 14.000 mål med eiendom. Mye av drivkraften for å ta vare på og utvikle gården har vært mitt løfte til onkel om at jeg skulle gjøre nettopp det, forteller Eilif til Agder.

– Når det gjelder gårdsarbeid selger jeg grasballer, og så har vi 40 sauer. Overskudd fra hyttesalg og annen aktivitet har gått med til å dyrke opp ny jord. Vi har nå 250 mål med fulldyrket jord. Jeg har også et stort område på Seljord på grensen mot Sirdal som kan brukes til fjøs for gris, fjørfé, eller storfé dersom neste generasjon vil drive med mer gårdsarbeid. På samme sted er det også plass til en fabrikk for bearbeiding av flis og sagflis som er noe av det batterifabrikk-aktøren Beyonder kan bruke dersom det blir batterifabrikk ved Ertsmyra på Tonstad.

Les også

Stor opsjonsavtale om batterifabrikk

Mistet en søster

Eilif har en søster som heter Janett som er tannlege i Stavanger og som har feriebolig i Flekkefjord sentrum. Hans andre søster Christiane døde bare 18 år gammel i en trafikkulykke i 2004.

– Jeg hadde jobbet litt som ekstrahjelp i Flekkefjord Begravelsesbyrå fra 2001. Etter den tragiske hendelsen med lillesøster ble ønsket om å hjelpe andre med sorg sterkere. I 2011 startet jeg mitt eget Lister Begravelsesbyrå. For to år siden kjøpte jeg Grønhaug begravelsesbyrå på Vanse og nå er jeg også daglig leder i Lyngdal begravelsesbyrå. Jeg har også alt av «politikjøring» av døde som skal til obduksjon. Samlet blir det om lag 200 oppdrag i året. Grunnen til at jeg utvidet var for å få mer folk å spille på slik at jeg kan ta litt fri, men det har ikke blitt mange feriedager på mange år, vedgår Eilif.

Kraftig engasjement

Etter at Eilif Galdal grep muligheten til å tilby Statnett riggområde og senere Tonstad Vindpark på det samme området like ved fylkesvei 42 på Seljord, har han opplevd direkte sjikane fra enkelte vindkraftmotstandere, men han ønsker ikke å snakke om det. Han vil heller fortelle om mulighetene som ny kraft og det å bo ved store kraftknutepunkt gir både for ham og for hele lokalsamfunnet.

– Fordi eiendommen her ligger slik til at den har blitt sterkt berørt av kraftlinjer, veier og installasjoner helt siden slutten av 90-tallet, så har jeg gått på alt som har vært av offentlige møter i regi av Statnett, NVE og andre kraftaktører. Om lag 500 mål av vår eiendom har blitt direkte berørt. Jeg har forsøkt å følge med i timen på hvordan det er mulig å dra nytte av kraftutbyggingen, forteller Galdal.

– På de åpne møtene med Statnett kom det frem at det ofte er «lite penger» i begynnelsen av prosjekter. Da det var anbudsrunde for riggområde for linjeutbygging tilbød jeg derfor kvartalsleie for området på Seljord. Jeg tror det var noe av grunnen til at jeg sammen med TT Anlegg fikk den avtalen. I tilleg til opparbeiding av området med vann, strøm og fiber tjente jeg litt på den avtalen og da Tonstad Vindpark kom inn som leietager nummer to etter at Statnett var ferdig så gav det gode leieinntekter som jeg har kunnet investere i gården.

Les også

Bygger anleggsby for 130 på et jorde i Gyland

Les også

Monterer 20 moduler på 10 timer

Se mulighetene

Før kraftgigantene inntok områdene ved Sandvand så Eilif mulighetene for at hytteutbygging kunne være en fin tilleggsnæring til gårdsdriften.

– Reguleringsplanen for Sandvand hyttefelt var ferdig i 2007 og salget begynte i 2010. Jeg tenkte at et hyttefelt med 47 tomter ville være nok til mange tiår, men nå har vi solgt 46 av de 47 tomtene. Jeg har ingen planer om utvidelse før det eventuelt kommer en fornyet kommunedelplan for området her, forteller Eilif.

Les også

Vedtok stor hytteplan

– Hyttefeltet gjorde førte med seg opparbeiding og vedlikehold av skiløyper, båutleie, badestrand, ettersyn av renseanlegg og pumpestasjon, brøyting, strøing og vedsalg. Jeg får god hjelp av pensjonist Odd Heiland med veden.

Gode kontakter

En av hytteeierne i hyttefeltet til Galdal er styreleder Tore Knapskog i Tonstad Energy Park.

– Knapskog trives så godt her at vi nå har søkt om å skille ut en egen tomt et annet sted på vår eiendom for at han skal kunne bosette seg her. Ideen om hydrogenfabrikk i Kvinesdal og batterifabrikk på Tonstad kom da jeg fortalte litt om det jeg visste om Statnett sine kraftanlegg her i regionen., og han fortalte om amerikanere som trengte strøm til fabrikker, avslører Galdal.

– Det er meget spennende om Beyonder velger å benytte opsjonsavtalen med Tonstad Energy Park om batterifabrikk ved Ertsmyra. Innen 15. november får vi svaret. Dette er virkelig stort for hele regionen, og jeg tror vi ligger godt an til å få milliardinvesteringen og hundrevis av arbeidsplasser. Det er mye eksport av strøm ut av Norge. Jeg synes det er viktig å skape lokale arbeidsplasser på det som tas av vår natur og våre ressurser. Vi har konsesjon til å ta ut 300 MW med strøm på Ertsmyra. Det er like mye som vindparkene på Tonstadheia og Buheii produserer.

Les også

Tonstad datapark har fått tillatelse til å bygge og drive trafostasjon

Hydrogen

Eilif Galdal forteller at han har et godt samarbeid med Åge Breimoen og Tore Knapskog i styret for batterifabrikken og i Kvinesdal er han også inne på eiersiden av prosjektet Kvina Energy Park AS sammen Breimoen og Knapskog.

Les også

Har signert sentral avtale: – Gull verdt for det videre arbeidet

Les også

Ekstraordinært møte for å avklare plan for hydrogenfabrikk

– Vi eier 50 prosent av selskapet og Hydrogenpro eier resten. Jeg må få si at jeg er imponert over politikerne i Sirdal og Kvinesdal som ser mulighetene for mange fremtidige arbeidsplasser og vekst i hele regionen med det som er i ferd med å skje i tilknytning til kraftknutepunktene, fremholder Galdal.

– I tillegg til effektiv og ren hydrogenproduksjon kan anlegget i Kvinesdal gjøre at mye av CO2-utslippene fra Eramet kan renses og bli til metanol. De første arbeidene med hydrogenfabrikken kan starte i 2022 så snart reguleringsplanen er klar. Kjøpsavtale er på plass, men vi trenger også konsesjon på uttak av kraft fra Kvinesdal trafostasjon. Tomt så nært trafostasjonen at den kan kobles direkte til er svært viktig for slike prosjekter siden hastevedtak for linjebygging i Statnett tar om lag syv år.

Les også

Gode nyheter for Kvinesdal-planer: Sintef ser gigantmarked for hydrogen

1000 arbeidsplasser

Galdal påpeker at en batterifabrikk på Ertsmyra og hydrogenfabrikk i Kvinesdal samlet vil kunne bety opp mot 1000 nye arbeidsplasser for regionen.

– Det vil bli en gradvis utvikling slik at boligområder og tjenestetilbud kan utvides i kommunene kan utvides i takt med veksten, forklarer Galdal.

– Så dersom du var eiendomsinvestor i Stavanger så ville du kjøpe mye områder for boligbygging i Sirdal og Kvinesdal nå?

– Sirdal har Sira-Kvina-hus til salgs, Degnefeltet og planene om 80-90 kommunale tomter, så de ligger godt an. Hvor mange som bosetter seg lokalt og hvor mange som vil pendle langs strekningen fra Stavanger til Mandal er vanskelig å si. Mitt ønske er at det skal kunne bli liv på mange fraflyttede gårder og at vi skal kunne snu noe av flyttestrømmen. Med mer liv og folk på bygdene kan det dryppe på alle som driver virksomhet og gi ny giv, fastslår Galdal.

Vind og småkraft

Tonstad Vindpark gav i fjor, tross lave strømpriser, et utbytte til de 42 grunneierne på 5,1 millioner kroner.

–Slike inntekter gjør det lettere for oss å bo her vi bor og vedlikeholde bygningene. Det har vært påstander om at det ville ødelegge for hyttesalg og drift, men det har ikke stoppet hyttesalget her. Det har også blitt opparbeidet hundre mål med ny fulldyrket mark i vindkraftområdet fordelt på flere grunneiere, forteller Galdal.

Galdal er også én av 10 grunneiere som har satset på småkraftverk.

– Selskapet Captiva kjøpte konsesjonen og betaler leie ut fra kraftprisene. Etter 60 års drift går anlegget vederlagsfritt tilbake til grunneierne. Det er en langsiktig investering som ikke gir så mange titusener i året til hver grunneier nå, men det ligger også inne om lag et halvt årsverk med ettersyn, smøring og brøyting som gir litt tilleggsinntekt for de fem grunneierne som har satt seg villige til å være med på vaktlisten for dette.

Les også

Småkraftboom og kraftmuseum

Les også

Byggingen av Sandvand kraftverk er godt i gang

Les også

I startgropen for Sandvand kraftverk

Les også

Sandvand kraftverk