Opplever vi Knutbytilstander i Norge?

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kan vi komme til å oppleve Knutebysituasjoner i Norge. Eller opplever vi slike hendelser også her hos oss?

Knutebytilstander vil si at menighetslederne kjemper en intern maktkamp som skyver kristne etiske prinsipper til siden. Til slutt endte det med drap.

Jeg stilte spørsmålet til meg selv en dag etter endt avislesning. Ut fra mitt ståsted, som er at i alle situasjoner er Bibelens ord den avgjørende autoritet, blir svaret ja. Gir vi oss selv tillatelse til å omskrive Bibelen slik at den harmonerer med tidsånden, da har vi fått en ny tro, en religion som avviker fra den autoritative normgiver i etiske spørsmål. Det ser ut for at Luthers «Sola skriptura», Skriften alene, er utgått på dato. Og undersøker vi vår nære historie om Børre Knudsensaken og den medfart han og hans venner ble utsatt for fra kirken og staten, blir svaret: Ja, vi har hatt saker i Norge som inneholder de samme elementene eller liknende elementer som Knutebysaken. I Norge foregår dette på et høyere nivå enn i Sverige. Men på begge sider av Kjølen er man bevisst på at man handler i strid med den veiledning som Bibelen gir. Men nå er det vi som er ledere, og vi forholder oss ikke til flere tusen år gamle forskrifter hogget i stein.

Noen vil innvende at man tok da ikke livet av Børre Knudsen eller av hans venner. Nei, det skjedde ikke i fysisk forstand. Men det karakterdrap de ble utsatt for, og de sosiale og rettslige straffereaksjoner samfunnet fant passende for mennesker som forsøkte å berge ufødte barn og Den norske kirke, må karakteriseres som «ødelegging» av mennesker.

Hvordan kunne dette skje i et samfunn som vårt, spør du kanskje.

Jeg tror det fikk skje fordi både dommere, biskoper, prester og legfolk bandt hverandre i usunne klaner. Man trodde at man kjempet for kirkens enhet når den enkelte ble tvunget i kne og bøyde av for flertallet. På tidlig 90-tall inngikk de to fløyene i bispekollegiet en avtale: «Nå er vi som er i mot homofili livsstil, som er i flertall. Og tilhengerne av homofil livsstil er lojale mot oss. Men når dere kommer i flertall, skal deres syn være kirkens lære, og vi skal være lojale.»

Det var bemerkelsesverdig mange bispekandidater som kom ut fra «tenkeboksen» med et nytt syn som klargjorde dem for biskopkollegiet. Merkelig mange innrømmet ved sine handlinger at dette med homofili hadde de ikke tenkt så nøye igjennom før nå når et spesielt foreskrevet standpunkt krevdes for å bli biskop.

Jeg mener også at respekten for profetiene og Det gamle testamentet er en slik sak som ofres på samholdets alter. Ofte kan en møte mennesker som innrømmer at GT ikke leses i. Den boka har ikke noe å gi oss! Den påstanden er de sikre på, selv om de sier at nettopp den boka ikke blir åpnet. Den mest tidsaktuelle del av Bibelen blir liggende ulest!

I den nye danske bibeloversettelsen, som fra enkelte hold har fått mye ros, er ordet Israel fjernet eller skiftet ut. Løftene til Israel er en viktig del av GT. Men når navnet Israel forsvinner fra vokabularet, da mener tydeligvis oversetterne at de vet bedre enn han som gav løftene. Redigeringen er visstnok gjort fordi ordet Israel ledet mennesker inn i konflikten arabere/isralittene. Det ønsket man å unngå. Den norske kirke er propalestinsk. Og da må Guds ord vike plassen.

I horisonten truer nye mørke skyer. Får venstresiden i politikken viljen når stortinget igjen trer sammen, vil vi våkne opp til trusler om fengsel, straff og meningstvang hvis motstanderne av den kristne kultur vinner fram. Hvis foreldrene til et barn som ønsker å skifte kjønn, ikke støtter barnet, er de skyldig til straffereaksjoner.

Et annet synspunkt som høster applaus, er at Gud ikke straffer i tiden. Dette vil nok bli en oppgjørets dag, men til slutt vil alle bli frelst. Det går nok godt! Er det rimelig å tro at Gud finner seg i at hans bud og lover tråkkes under fot og latterliggjøres, at fostere av Guds ypperste skapning blir behandlet som søppel. Bibelen forteller både om en nådig Gud og om Guds straff. Hva venter en seg når vårt korsflagg skiftes ut med regnbueflagget?

Artikkeltags