I FJOR hadde Eramet i Kvinesdal utslipp på 235.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det utgjør omlag 15 prosent av de totale utslipp av klimagasser i hele Agder. Alle fylkeskommunens klimatiltak gir et redusert utslipp pr. år som tilsvarer bare om lag syv prosent av det Eramet slipper ut i tonn CO2-ekvivalenter pr. år.

EN KRAFTKREVENDE industri vil naturlig nok ha høyt strømforbruk og høyt utslipp av klimagasser. Det er imidlertid ikke noen unnskyldning for å fortsette som før. Eramet skjønte for mange år siden at noe måtte gjøres. De var tidlig ute med å utnytte restvarme til strømproduksjon og varme til oppdrettsanlegget for piggvar vegg i vegg med smelteverket.

NÅ TAR industrigiganten et nytt steg og får statlig støtte på 62,1 millioner til et pilotprosjekt på sine verk i Porsgrunn, Kvinesdal og Sauda. Hvis disse tre smelteverkene tar i bruk biokarbon/trekull i sin produksjon i stedet for koks kan selskapet redusere CO2-utslippene med ca. 370.000 tonn pr år. Det globale potensialet for reduksjon av fossilt CO2 i manganproduksjon er på hele 32 millioner tonn.

DERSOM ERAMET lykkes snakker vi om tiltak som virkelig kan gi gode utslag også på de totale utslipps-målingene langt ut over det som gjelder Kvinesdal kommune og Agder fylkeskommune. Vi er enige med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) når han uttaler at «Vi er avhengige av slik teknologiutvikling hos fremoverlente bedrifter, for å kutte utslipp og opprettholde konkurransekraften til norsk industri».

DET BURDE strengt tatt være en selvfølge at smelteverk i Norge bruker norsk trevirke i stedet for utenlandsk kull og koks når de i sine smelteprosesser skal «trekke ut oksygen» for å gjøre metallene rene. Det betyr at det kan være et stort potensiale for flere og nye aktører som vil utnytte ressursene i skogen. Samtidig kan altså klimautslippene reduseres kraftig ved at smelteverkene bytter ut kull og koks med fornybare ressurser fra skogen. Her er det vinn-vinn-muligheter også for lokal skogbruk og industri!