FORLEDEN SKREV vi at sykehuset i Flekkefjord gikk med underskudd. Smak på ordet: Underskudd. Selvfølgelig går sykehusene med underskudd. I et land der de offentlige sykehustjenester er gratis, skal sykehusene gå med underskudd. Det skulle bare mangle. Noe annet vil være fullstendig galskap. Når helseminister Ingvild Kjerkol ikke er villig til å finansiere sykehussektoren på en forsvarlig måte, er det på tide å rope et kraftig varsku.

MINISTEREN GJORDE dette krystallklart da hun holdt sykehustalen denne uken. Det kommer ikke mer penger. Man skal bare omfordele penger innad i foretakene. Det kompenseres ikke for hverken høyere strømpriser eller høyere lønninger. Det er i det hele tatt lite friske penger å putte inn i sykehussektoren. Tvert imot: Helseministeren mener man må begrense bruken av vikarer og trolig løpet fortere.

NOE AV det som kjennetegner et velferdssamfunn, er nettopp et oppegående og godt helsevesen. Nå sliter foretakene med å få pengene til å strekke til. Etter år med pandemi er man allerede kommet langt bakpå i forhold til få unna ventelistekøene. Agder kunne torsdag melde at i fjor ventet folk i gjennomsnitt 66 dager på hjelp hos spesialisthelsetjenesten. Det viser tall fra Helsedirektoratet. Det er den lengste ventetiden siden 2015. Det er ventetiden på somatikk, det vil si operasjoner og behandling av kroppslige sykdommer og plager, som det siste året har vært lengst – opp mot 76 dager.

I STEDET for å sørge for penger nok til sektoren, ber helseministeren om at man bruker færre kroner på vikarer og eller løper fortere. Hvis regjeringen har som mål å komme seg opp av sumpen, rent oppslutningsmessig, må de ta noen kraftfulle grep innenfor sykehussektoren. Hvis ikke blir også den sektoren en god grunn til å stemme helt andre partier.

SÅ TIL underskudd og foretaksmodellen: Foretaksloven er som aksjeloven, det er forbudt for sykehuset å legge frem et budsjett i underskudd. Sykehusene skal legge fram et budsjett i balanse, men det blir da underskudd år etter år. Ved rammefinansiering kan sykehuset selv prioritere mer fritt ut fra behov i befolkningen. Da vet sykehuset hva man har å rutte med for kommende år. Det er med andre ord på tide å organisere sykehusene på en helt annen måte enn det vi har gjort de seneste 20 årene.