DEN ANDRE koronakommisjonens rapport ble lagt frem denne uken. Rapporten påpeker mangler som er helt åpenbare, for eksempel dette med større intensivkapasitet på norske sykehus. Rapporten har mange konklusjoner, noen er vi enige i, andre er vi skeptiske til. Det viktige er imidlertid at det vi har vært gjennom de seneste to årene, med en verdensomspennende pandemi som har satt våre liv mer eller mindre på vent, vil ha mange læringspunkter for fremtiden. Men det krever handling.

HVERKEN DAGENS eller den forrige regjering hadde oppslagsverk på hva som måtte gjøres da smittebølgene rullet inn over landet. Noen av beslutningene som ble tatt var kanskje ikke alltid like heldige, men i den situasjonen som vi befant oss i ble det gjort vurderinger som hadde en eneste hensikt; nemlig forhindre lidelse og død i stor stil. Det lå aldri noe annet motiv for nedstenging og isolasjon enn det å ta vare på mennesker. Det må vi ikke glemme i når koronakommisjonen kommer med sine konklusjoner.

MEN DET vi kan ta på alvor, er beredskapssituasjonen knyttet til medisinsk utstyr og medisiner, til kapasitet på intensivavdelinger og sykehus generelt. Allerede etter svineinfluensaen for 15 år siden, ble det pekt på en rekke svakheter i beredskapen i Norge. Der burde vi ha lært noe og iverksatt tiltak som i større grad hadde gjort oss i stand til å agere annerledes da koronaen dukket opp. I det hele tatt bør noen sammenligne rapportene som dukket opp etter svineinfluensaen og de rapportene som dukker opp nå. Mange av påpekningene vil være de samme.

DERFOR ER det nå viktig at vi ikke bare produserer ord, men at vi rent faktisk går over til handling. Dagens sykehus må settes i stand til å møte utfordringer når de kommer. Vi må ikke dimensjonere sykehusvesenet for et minste minimum av syke. Blårussens pasientmodeller må byttes ut med dimensjonering av sykehusene som høyde for at det kan komme flere pandemier. Det gjelder ikke minst intensivplasser – og det å ha mindre sykehusenheter – ikke mastodonter der konsekvensene blir enorme hvis smitten først kommer innforbi dørene. Med andre ord: La oss lære – og gjennomføre endringer og forbedringer.