Partilederne imponert av lokale hjørnestensbedrifter

Tema for møtet med de tre partilederne var Sørlandet som eksportregion, EØS-avtalens betydning i landsdelen og rammevilkår som er viktige for vekst i eksportnæringen.

Bedriftene som deltok var:

Alcoa (Farsund) v/Grethe Hindersland
Glencore (Kristiansand) v/Nils Gjeltsen
Eramet (Kvinesdal) v/Sem Gysland
Aludyne (Farsund) v/Lill Hege Hals
Morrow (Arendal) v/Paal Bruun

Bedriftene representerer over 100 år med industrihistorie på Sørlandet. Alle er hjørnestensbedrifter i sine respektive kommuner. Bedriftene ønsket å få frem at prosessindustriens lange tradisjoner har vært og bør være viktige bærebjelker i norsk eksportindustri.

Det var satt av mest tid til Alcoa Lista der statsministeren og statsrådene fikk se filmsnutter fra produksjonen.

For både Eramet i Kvinesdal og Alcoa på Lista er blant annet ordningen med CO2-kompensasjon fra staten meget viktig.

Eramet har ellers jobbet mye med å bli bedre på miljø og gjenbruk. De ser blant annet på nye muligheter for bruk av slagg fra smelteprosessen. Den grønne steinen kan bli råstoff i sement og betong.

Imponert

– Vi ville aller helst vært på fysisk besøk hos dere, men det kan vi ikke slik situasjonen er nå. Vi ønsket dette møte fordi Agder er et stort eksportfylke som gir grunnlag for 30.000 arbeidsplasser direkte og indirekte. Alle kommunene har eksportnæringer og det er noen store lokomotiv. Sørlandet er mer enn en hyggelig feriedestinasjon. Det er en høyt utviklet næringsregion med stor eksport. Vi er opptatt av å sikre Sørlandet som eksportregion også i tiden fremover, sa statsminister Erna Solberg (H).

Elektrolyseleder Jan Ove Hansen viste bilder fra produksjonen hos Alcoa.

– Elektrisk kraft er viktig for oss. En kokeplate hjemme bruker 2 kW en av våre ovner bruke 600 kW, så at vi trenger rikelig med grønn kraft er det ingen tvil om.

– Hvor mange mennesker trenger man for å holde produksjonen i gang, spurte statsministeren.

– Alle ingeniører og ledere jobber dagtid. Det er 8-9 personer pr. hall pr. skift for å utføre alle rutiner, svarte Hansen.

– Er det stor forskjell fra for 50 år siden, spurte Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

– Ja automatisering gjør at vi har gått fra 700 til 240 ansatte, men vi har høyere produksjon og langt lavere utslipp, svarte Hansen.

– Utdanning og fagbrev bør legges til rette slik at det passer til industrien, sa Hansen til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Støperiet på Alcoa ble også besøkt via skjerm der operatør Sondre Jakobsen fortalte om støpeprosessen og han sa at bedriften trenger gode strømavtaler for å fortsette å utvikle bedriften.

Statsministeren ville vite hvorfor Sondre valgte prosessindustrien.

– Jeg ville egentlig offshore, så dette var andrevalget, men det har blitt bra og jeg har oppnådd målet om å komme raskt ut i arbeidslivet, fortalte Sondre Jakobsen.

Praktiske fagbrev

Kenneth Olsen som er teknisk sjef og hans medarbeidere påpekte til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) at industrien trenger ingeniører med praktisk fagbrev i bunnen.

– Melby lurte på om fagskole var bra nok rigget og fikk til svar at det måtte være en tettere forbindelse og mulighet for overgang mellom fagskole og universitet.

– Jobber dere noe med bransjesamarbeid? spurte statsministeren og fikk et bekreftende svar om at bedriften er med i Eyde-nettverket.

– Hva med folk som er utenfor arbeidslivet, spurte Ropstad.

– Alle skal kunne føle seg velkommen i Alcoa. Utfordringen er å få inn mangfoldet i rekrutteringsprosessen, svarte Hindersland.

– Klarer vi å formidle til unge at industrien er del av løsningen og ikke et klima-problem, spurte statsministeren.

Hun fikk ikke noe helt konkret svar på det, men det ble påpekt at produksjonen i Norge er mye renere enn mange andre steder i verden.

Strøm og kompensasjon

Energisjef Ole Løfsnæs i Alcoa opplyste videre om bedriftens to verk i Mosjøen og Lista og at 2020 var et bra år for de Amerikanske eierne. De to verkene bruker tre prosent av det totale strømforbruket i Norge. Det finnes 170 andre aluminiumsverk i verden. Mange av disse er i Kina og det er stor konkurranse i markedet. Eierne av Alcoa tror på videre utvikling i Norge. Lave kraftkostnader, CO2-kompensasjon og EØS-avtalen blir pekt som viktig å videreføre.

– Så lenge det er mer kraft enn vi bruker i Norge, så er kraftprisene gunstige for vår produksjon. Vi er enige i at elektrifisering er viktig og at nye aktører kan komme på banen og skape mer, men det forutsetter at det tilføres ny kraftproduksjon. Det er vindkraft på land som er løsningen, men den lokale aksepten må styrkes. Det er naturinngrep og andre ulemper, så vi venter i spenning på konklusjonene om hvordan vindkraft på land kan kompenseres bedre, sa Løfsnes.

– Strømpris og utslippskostnader utgjør mye for oss. Det vi får av CO2-kompensasjon er det klimapolitiske virkemiddelet som betyr mest for oss. Vi vet ikke hvordan dette blir fremover, men vi setter pris på den innsatsen regjeringen har gjort for å sikre slik kompensasjon videre.

– Vindkraft er viktig

– Det er mange kraftkrevende industrier som har etablert avtaler direkte med vindkraftverk. Har vindkraftverk gitt mer forutsigbarhet for kraftprisen, spurte statsministeren.

– Ja, det er inngått flere direkte avtaler for Alcoa. Vi hadde tidligere direkte avtaler med vannkraftverk, men vi fikk ingen gode tilbud. Det fikk vi fra vindkraftverkene. Vi fikk avtaleverk på plass og statlige garantier (GIEK). Da ble det også nye toner fra vannkraftprodusentene, så konkurranse fungerer. Folk vil ikke ha vindkraft, men noen argumenter og myter vil vi stoppe. Det norske nettet fylles med grønn energi. Det er bra for Norge. Vindkraftprodusentene lever nå uten subsidier. De lever på rene kommersielle vilkår, svarte Løfsnæs.

– Det å se på vindkraft som infrastruktur er kanskje viktig. Ny E39 gir store inngrep. Det er nødvendig. Det er også nødvendig med infrastruktur som vindkraft knyttet til industri, sa Hindersland.

Eramet er blant de som har inngått avtaler med vindkraftindustrien

Viktige betingelser

Verksdirektør Sem Gysland på Eramet i Kvinesdal innledet med å «stille seg 100 prosent bak det Alcoa og Glencore pekte på av viktige betingelser for videre satsing».

– Våre franske eiere peker på konkurransedyktig energi, høyt kompetansenivå og stabile samfunnsforhold som viktigste grunn til å drive i Norge, fortalte Gysland.

– Alle seks verk til Eramet i verden organiseres nå under en norsk leder. Det er fint at den norske modellen fungerer så bra at den kan brukes slik. Eramet Norge har 670 millioner i driftsresultat fra i fjor og vi gir store gode ringvirkninger for lokalsamfunn vi representerer i Norge og vi har samlet i våre verk 70 lærlinger. Vi må ta vare på våre fordeler. Noe av det vi er bekymret for er tilgjengelig arbeidskraft i tiden fremover. Vi trenger derfor å styrke lokalmiljøene og det som kan skape befolkningsvekst. Vi må som bedrift bidra slik vi gjør i Kvinesdal med bidrag til et vitensenter.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) ville vite mer om resirkulering på Eramet.

– Vi jobber med to produkter. Det er slagg (silicon greenstone) og at røykslam kan brukes inn igjen i produksjonsløypa vår. Vi har fått støtte til dette, men det er krevende å komme frem til gode løsninger så der kunne det kanskje puttes på mer støtte, svarte Gysland.

– Jeg er stolt og imponert over den kompetansen og den eksporten Sørlandet har. Dette med å sikre forutsigbarhet tar jeg med meg som en konklusjon, sa Ropstad.

Batterikysten

Paal Bruun fra Morrow trakk frem billig kraft og eksisterende industri-kompetanse som viktig for etableringen av Morrow Batteries og en «Batterikyst» på Sørlandet.

– Vi er nå en organisasjon på over 20 personer. Vi må hente kompetanse også utenfor Norge. Vi har ikke nok kompetanse på batteriproduksjon. Vi henter kompetanse blant annet fra Asia. En kvalitetetssjef fra Samsung er nå hentet inn til vårt selskap. Inne på universitetet i Grimstad blir det et pilotbygg. Så kommer selve produksjonen i Arendal. Vi jobber nå mye med finansiering og er i kontakt med mange investorer. EØS-avtalen er viktig for batteriindustri i Norge. Vi ønsker at Norge skal være så integrert i EU som mulig, sa Bruun.

– EU påpeker at man ikke kan fortsette å være så avhengig av import av batterier fra Asia. Det er derfor viktig at vi er i tett samarbeid med EU.

Alcoa

Alcoa Lista leverer skreddersydde aluminiumsprodukter til europeiske pressverk, i tillegg til flytende støpelegeringer til nabobedriften Aludyne Norway. Bedriften har 270 ansatte og er en av Sørlandets største bedrifter. Alcoa Lista er del av et globalt selskap og samarbeider tett med Alcoas øvrige virksomhet i Europa, herunder verkene i Mosjøen, på Island og i Spania.

Grethe Hindersland som tidligere har vært blant annet prosjektleder for prosjektet Biobrensel i Listerregionen ble i 2019 toppsjef på Alcoa Lista

Aludyne

Nabobedriften til Alcoa på Lista heter Aludyne Norway. Der produseres solid og lett aluminiumsstøpegods til bruk i bilindustrien med lavtrykksstøpeteknologien VRC/PRC. Produktene leveres til kunder som Jaguar Land Rover, Daimler, BMW, Porsche, Ferrari og Bentley.

Konstituert daglig leder Lill Hege Hals for bildelfabrikken Aludyne fortalte om sine 250 ansatte og mer enn 100 roboter.

– Omsetning er på 650 millioner og det leveres én million deler i året. Eierene er Amerikanske. Bedriften designer og produserer avanserte chassiskomponenter. Vår industri kjennetegnes av vekst og endringer, strenge kvalitetskrav og konkurranse. Krav om redusert vekt er en fordel for oss fordi vi kan designe deler i aluminium som er vesentlig lettere enn stål, fortalte Hals.

– Viktige rammebetingelser for oss er stabil og lav kroneverdi viktig. Det er også viktig med lave lønnsoppgjør for at vi skal være konkurransedyktige. Kostnadsfri tilgang til markedene er også viktig. Vi trenger også tilgang til midler til forskning/utvikling og kompetanseutvikling. Idag er det mange statlige ordninger. Det bør være mulig å forenkle og effektivisere dette. Vi trenger fagarbeidere som er oppdatert på programmering. Det betyr at utdanningssystemet må oppdateres så raskt som mulig.

Eramet

Eramet-konsernet er verdens nest største produsent av manganmalm og manganlegeringer og verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Konsernet konsentrerer sin virksomhet rundt gruvedrift og metallurgisk industri og er en stor internasjonal aktør innenfor de tre forretningsområdene spesialstål, mangan og nikkel.

Eramet Norway er en del av Eramets manganvirksomhet, med prosessanlegg i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn samt en forskningsavdeling (FoU-gruppe) i Trondheim.

Eramet Norway sysselsetter rundt 530 medarbeidere og hører til den delen av Eramet-konsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis.

Som kalsium for skjelettet

Jern og stål er viktige byggematerialer i et moderne samfunn. Effekten av mangan i stål kan sammenliknes med kalsium for skjelettet: Det gjør stålkonstruksjoner sterkere, hardere og mer slitesterke. Stål benyttes til produksjon av alt fra sykler til biler og store byggkonstruksjoner. På samme måte som benbygningen vår trenger kalsium for å bli sterk, er mangan nødvendig for å gjøre stålet seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer.