Da alt raknet for bystyret

PARHESTER: Nyvalgt ordfører Torbjørn Klungland (Frp) og varaordfører Stian Birkeland (KrF).  Foto: Roy Løseth

PARHESTER: Nyvalgt ordfører Torbjørn Klungland (Frp) og varaordfører Stian Birkeland (KrF). Foto: Roy Løseth

Av

Ingen hadde forutsett dramaet som utspant seg i Flekkefjord bystyre torsdag kveld.

DEL

MeningerAt opposisjonspartiene og enkeltrepresentanter ville spille posisjonspartiene et puss, må vi akseptere, men at konsekvensene skulle bli en helt annen ordfører og varaordfører enn det som var avtalt, kom overraskende, selv på opposisjonen.

Du tror det ikke før du får se det, ble brukt som en reklamefrase for X-filesserien på TV for mange år siden. Da bystyret skulle konstituere seg torsdag kveld, var det ingen som trodde på noen overraskelser. Høyre skulle få ordføreren, som i dag. Senterpartiet skulle få varaordføreren etter et brakvalg 9. september. Arbeiderpartiet var byttet ut med KrF og Venstre forble en lojal samarbeidspartner. Det var avtalen – og ingen trodde noe annet. Inntil konstitueringen begynte.

Fellesliste

For å få Jan Kåre Hansen inn i formannskapet, ble det stilt en fellesliste. Samarbeidsavtalen forutsatte at det skulle skje. Men så begynner levenet: Ved valg til formannskapet, er det to fra opposisjonen som stemmer på KrF’s liste – og dermed kommer Stian Birkeland (KrF) inn ekstra, og Høyre mister ett av tre formannskapsmedlemmer. Dermed ble Jan Kåre Hansen, strategen og den politiske ringreven, tuppet ut av formannskapet. Det likte ordfører Jan Sigbjørnsen slett ikke – og trakk seg som ordførerkandidat.

Selv etter gruppemøter der flertallspartiene kunne ha pekt på en annen ordførerkandidat, for eksempel Nina Danielsen (Sp) som gjorde tidenes valg i Flekkefjord, virker det som om flertallskonstellasjonen nærmest var paralysert. Og når kandidater til ordførervervet skal komme, nevnes bare ett navn: Torbjørn Klungland (Frp).

Polsk riksdag

Torbjørn Klungland får ni stemmer, men blir likevel valgt, fordi det ikke var noen motkandidat. Og i tillegg trekker Nina Danielsen seg som varaordførerkandidat, og når ingen andre vil stille til valg som varaordfører er det Stian Birkeland (KrF) som foreslår seg selv – og blir valgt.

Var det noen som nevne Polsk riksdag?

Polsk riksdag er en betegnelse på en kaotisk og støyende forsamling hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak, og slik kan de neste fire årene i Flekkefjord bystyre bli.

To ting slår oss i forbindelse med det kaoset som utspant seg i bystyret: For det første, noen hadde ikke kontroll på troppene og mye tyder på at det var Kristelig Folkeparti. Stian Birkeland har gjennom hele valgkampen vært en sololøper – og ikke vært i den trygge KrF-folden. Han kan ha hatt en mer sentral rolle i valgdramaet enn det han vil innrømme i videointervju med Agder. Iallfall er det gjennomgangstonen hos flere av representantene i bystyret. Det sier sitt når Stian Birkeland, etter å ha foreslått seg selv som varaordfører, ikke engang får stemmestøtte fra eget parti. Da er trolig veien ut av partiet ganske kort – og det skulle ikke undre oss om det skjer med det alle første, enten frivillig – eller etter en prosess i KrF.

Tyngde nok

For det andre, Jan Sigbjørnsen burde ikke ha trukket seg som kandidat, selv om han mistet Jan Kåre Hansen som medspiller i formannskapet. At Jan Kåre Hansen er en dyktig strateg vet alle som har fulgt lokalpolitikken noen år. Men den tyngden som Jan Sigbjørnsen selv besitter etter åtte år som ordfører, har en så stor egenverdi at han utmerket godt kunne ha fortsatt som ordfører, selv om Hansen forsvant ut over sidelinjen. Riktignok telte Jan Sigbjørnsen på knappene om han ville stille som ordførerkandidat foran årets valg. Han takket ja, under forutsetning av at Jan Kåre Hansen også stilte opp. Visste alle det?

Taperen kan fort bli Flekkefjord kommune der man risikerer å få fire år med ørkesløse politiske debatter, der evnen til å ta beslutninger fort kan forvitre. Vi ser klart at den nyvalgte ordføreren, Torbjørn Klungland, ikke har et politisk flertall bak seg – og det kan fort bli en svøpe for samfunnsutviklingen. Riktignok inviterer han bredt i forhold til samarbeid – og hans læringskurve blir utvilsomt svært bratt.

Fronter

Vi risikerer et bystyret med harde fronter og fullstendig mangel på samarbeid. Vi ser det allerede når avtroppende ordfører Jan Sigbjørnsen til Agder sier at nå får opposisjonen ta ansvar selv. Dersom flertallskonstellasjonen utarbeider sitt eget budsjettforslag, blir ordførerens påvirkningskraft svært liten, og jobben stort sett å slå klubba i bordet når flertallet har sagt sitt.

Nå begynner en ny politisk hverdag i Flekkefjord. Den som må bevise noe er Torbjørn Klungland. Som nyvalgt og fersk ordfører skal han forsøke å samle troppene, de folkevalgte til et politisk arbeid til Flekkefjords beste. Det kan fort gå godt, men det blir en krevende oppgave – og ingen må si at lokalpolitikk er kjedelig. Det vil si, lokalpolitikken er iallfall uforutsigbar.

Flertallskonstellasjonen har ikke ristet av seg skuffelsen ennå, selv om avgått ordfører Jan Sigbjørnsen fredag kunne fortelle at en bør var tatt av hans skuldre. Og kanskje kan viljen til forsoning gå seg til når det har gått en tid. Enn så lenge har flertallskonstellasjonen gjort det klart at de utvalgsvalgene som ble foretatt torsdag, de skal gjøres om igjen. Bare formannskap og ordførerduoen er valgt for fire år, de andre valgene kan gjøres på nytt. I tillegg blir det gjort en lovlighetskontroll av valg til kontrollkomiteen.

Denne valgperioden er så vidt i gang. Ingenting tyder på at lokalpolitikk blir kjedelig. Tvert imot: Vi er i ferd med å en fire år lang gyser.

Artikkeltags