Rafossen er den største fossen i Kvina-vassdraget som har fosset lengst uberørt i vassdraget. Etter år 2022 blir ikke fossen som før. Deler av vannmengdene temmes og skal produsere strøm. I tillegg får en tunnel for laks. Det kan bety at Kvina blir en rikere lakseelv.

Fossen har vært uberørt av kraftutbygging og den har vært en stengsel for laks som vil opp Kvina-elva. Ulike planer har versert, men først nå åpnes en vannvei helt opp til terskelen ved Narvestad i Fjotland.

Fossen utgjør en del av grenda Rafoss med Rahommen, Lyding og ande nabogårders identitet. Den har sust og bråket til alle døgnets tider. Nå når den stilner litt, oppleves susen som musikk. Kvinesdals eminente komponist, Galib Mammadov, har laget en klaverkomposisjon som han kaller Rafossen, inspirert av fossens brus og dur. Elvenavnet Kvina har sine røter i gammelnorsk «Quinir», elva som kviner.

Berømt fossefall

Fossen er berømt, kanskje Sørlandets mest kjente. Den berømte og berykta Lister-prosten, Peder Claussøn Friis (1545 – 1614) som det er bauta av ved Valle kirke på Vigeland i Lindesnes, skrev at Rafossen kunne høres helt til Groheia mellom Nodeland og Suldalen i Kristiansand (!) når den buldret på det verste. Samme prest skrev om den kuperte strekningen Lindesnes – Jæren med «dalstroka innafor» som et landskap Vårherre skapte i sin vrede! Inkludert Rafossen.

Men Rafossen er et flott syn med sine to glinsende, drønnende og buldrende fossefall på til sammen 42 meter, et eldorado for laksefiskere nedstrøms. Duren kan høres langt, men fossen er ikke synlig fra garden Rafoss som har fått navn fra fossen. Fossen ligger et par hundre meter fra bebyggelsen, de hører den hver dag, men ser den ikke uten å gå til elva.

Laksen

Hvor mye overføringen av Solli og Knaben-åna til Homstøl helt nord i kommunen vil virke inn på laksebestanden før for Rafossen, er usikkert. Laksen har hatt fordeler av flom derfra på sin ferd opp elva til nedstrøms fossen. Vil det holde med «lokkeflommer» for laks. Folk knyttet til fossen har forståelse for at kommunen trenger de sju millionene i konsesjonskraft vannkraftproduksjon genererer. Økt lakseproduksjon hilses også velkommen. Beboerne beretter om et lite paradoks: Utbygging av fossen er miljøvennlig samtidig som den endrer miljøet. Siden 1963 har det vært planer om å lage laksetrapp eller rør for å få laksen lenger opp i elva. Nå blir det rør opp i tunnel i fjellet opp mot Stegemoen slik at laksen kan kunne gå helt til terskelen ved Narvestad i Fjotland. Fra sommeren 2022 forlenges den lakseførende strekning med 8 km, og 14 nye fiskerier vil bli tillagt Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning (KEF) har i sine forhandlinger om fossens utbygging hatt som målsetting at avtaler som blir gjort er for å doble lakseproduksjonen i Kvina, fra 20.000 til 40.000 smolt.

Beboerne på Rafoss og Rahommen protesterte i flere år mot at kraftverk skulle bygges. I valget mellom mektig natur og penger fra kraftutbygging tapte beboerne kampen. Noen vil tjene litt som grunneiere, og bedre forhold for badeliv og laksefisking kommer. Men alle vil miste noe av identiteten og bråket fossen gir, en verdi, et særtrekk og en naturopplevelse som ikke kan måles i penger. Veibygging, fylling av tunnelmasser, bygging av el-linjer griper også inn i naturen. Kanskje om noen år vil alle si: Best det ble som det ble.

Vannføringen

Kraftutbyggingen gjør ikke fossen fri for vann. Ifølge konsesjonen skal det gå en minstevannføring i Rafossen på 3,2 kubikkmeter per sekund (m3/s). 0,5 av disse skal gå i laksetunnelen og 2,7 i kraftverket. Men hva det vil innebære, kan bare ettertiden vise. Blir det laksefiskerne, kraftverket, eller kommunen som får gevinsten, mens naboene aldri får tilbake Rafossen slik den var?

Gjennomsnittsvannføringen i Kvina er nå på 19 kubikk per sekund (m3/s) etter Sira-Kvina kraftutbyggingen i 1968. Til sammenligning var storflommen i 1929 på 610 m3/s. Dette skal være den største flommen som noen gang er kjent i Kvina. Sira-Kvina har i dag en minstevannføring på 1,3 m3/s fra 1.okt. til 1.april og 3,7 m3/s fra 1.april til 1.okt. Det opprinnelige kravet fra kommunen var 8 m3/s da Sira-Kvina utbyggingen begynte. Forskere mener imidlertid at 5 m3/s minstevannføring er nok, så lenge dette blir kombinert med andre tiltak. Forhandlingene mellom Sia-Kvina og Kvinesdal kommune er et kompromiss. Rafoss vil buldre og brake i alle fall i flomperioder.

Beboerne har via velforeningen påpekt det som var «lovet» fra begynnelsen med elvepromenade, opprydning av ledningsnett, kommunalt kloakksystem, gatelys og løsningen som ville gi et løft for området. De har fremmet ønske om tryggere vei fra Storekvina til Liknes, en hengebro over det smaleste punktet i Rafossen, forslaget kalles Rafoss-spretten. Alt dreier seg om penger. I kraftutbygging er vann penger. Fossens verdi for friluftsliv og rekreasjon er vanskelig å måle.

Sagn og historie

En så stor foss har historier knyttet til seg. Den setter sitt særpreg på bygda og er estetisk fin. Navnet kommer trolig av at fossen har 2-3 tett påfølgende fossefall i rad. Den første stavinga rad-tyder en rekke, og navnet skulle da bety en rekke med fossefall. Garden Rafoss er etter bygdebokforfatter Ånen Årli den største og eldste garden i Vesterdalen. Den mektige og vakre Rafossen er opphavet til gardsnavnet. I 1439 skrev de Radefoss. Første gang en finner Rafoss nevnt er i 1292. Da bodde Ljotr på Rafoss. Fossen er stor og høg og har en fallhøyde på 42 meter. En annen teori er at navnet stammer fra solguden Ra og de spesielle lysforholdene som er når solen skinner inn i fossen. Vil naturopplevelsen fortsatt leve? Noen mener Ra-hommen har gitt navn til fossen og ikke omvendt.

En dristig ferd hadde ungdommene som på 60-tallet kjørte bil (!) fra Stegemoen nedover til under fossen. Veien er for smal, men med flaks og sterk mannehjelp klarte ungdommene, som ennå lever, å gjennomføre den vågale bilturen like ved den buldrende fossen. Det jevne fossebruset kan høres langt borte. Ludvig Daae skrev i sin krønike om Kvinesdal at "efter folkesagnet kunde dens mektige brusen høres paa Groheien ved Christianssand".

Vågalt fiske – og kobber

Audnedalspresten Peder Claussen Friis nevner Rafossen i to av bøkene sine. Han skriver at vannet skyter fram mellom fjell som ei renne, de som våget kunne ligge mellom berget og vann-strålen med en pramm og fiske. Når da laksen prøvde å forsere opp fossen, kunne det skje at fisken datt ned direkte i prammen. Men dette var et farlig og vågalt fiske.

I 1540 ville den kjente Stig Bagge, som da eide heile Rafoss, prøve dette fisket. Hvordan han lyktes, sier historien ikke noe om.

Kanskje er det om han det sagn som sier at en som kaltes Skvaggjen ville legge kobberplater på bunnen så han kunne se laksen i elva nedenfor fossen. Han reiste til England (mange engelske lorder var ivrige laksefiskere i Kvina). Han kom aldri tilbake. Sagnet sier at en dag i året på nøyaktig det stedet sola skinner først på om morgenen og sist om kvelden, skal være nedgravd en kobber-kjele full av kobbermynter. Mange har gravd, men kjelen som skal ligge nær Rahommen er aldri funnet.

Hoppet over

Peder Claussen Friis forteller også et gammelt sagn om en mann som forfulgte banemannen til bror sin opp til Rafossen. Da drapsmannen ikke kunne komme videre, sprang han over fossen som var 12 alner brei (7.52meter) og kom seg over på andre landet. Den som forfulgte han sprang etter, men falt i fossen. Da dro drapsmannen han opp og redda livet hans. Lignende sagn er knyttet til flere fosser. I ettertid har folk undret seg over det vågale hoppet. Kanskje har noe av fjellet senere rast på ene siden?

På vestsiden av fossen er fjellformasjon som kan ligne på en mann eller et troll med krum nese. I dag kjenner ingen til noe sagn om mann eller troll i fossen.

Rafossen har sin historie og preg som kanskje kan vekkes mer til liv igjen når laksetrappen kommer og folk kan nyte skue av foss og laks fra trygge omgivelser? Med sagn, historier og musikkstykke er Rafossen en foss i særstilling, kanskje den mest sagnomsuste i Elvene Sira og Kvina.

Åpningsfest

På den offisielle åpningen torsdag blir det omvisning i anlegget. Ordfører Per Sverre Kvinlaug og Torbjørn Forseth som er leder for vitenskapelig råd for lakseforvaltning/ NINA, Per. Ketil Omholt, statsforvalteren i Agder og Leiv Ingve Ørke, nestleder i styret i Sira-Kvina kraftselskap, vil ha innlegg på åpningen. Emilie Omland Grimstad som har knytning til nabogården til Rafoss vil synge. På menyen står villaks, fisket i Kvina?

Det blir uansett ny tidsregning for Rafossen: Før og etter 2022.