Så også i år. Sverre Ringard, redaktøren for Julehilsen fra Flekkefjord, er tro mot sitt konsept. Ideen og tanken bak Julehilsen fra Flekkefjord ble slått fast da Sverres far, Morten Ringard, gav ut første Julehilsen den første krigsjulen. Siden har heftet kommet, trofast hvert eneste år. Da Morten Ringard gikk bort i 1973, overtok hans kone Tua, ansvaret for Julehilsen. I 1992 gikk hun bort – og siden er det Sverre som har styrt heftet.

Født til det

Og i år kommer altså heftet ut i sin 82. årgang. Det betyr at Sverre Ringard på mange måter har levd med Julehilsen fra Flekkefjord siden han ble født. Han har på mange måter fått ansvaret for heftet inn som en del av familiearven. Og han gir seg ikke, Sverre Ringard.

– Neida, dette er en helt fantastisk måte for meg å holde kontakten med min fødeby. Julehilsen gjør at jeg kommer til Flekkefjord iallfall fire ganger i løpet av året. Og jeg oppfatter Flekkefjord som en raus by. Både annonsører, bidragsytere og lesere gleder seg over Julehilsen fra Flekkefjord, forteller Sverre Ringard selv.

Det meste er ved det gamle med Julehilsen fra Flekkefjord. Heftet er gult som det pleier. Ivar Ole Iversen har tegnet forsidebilde fra Lars Bakkens brygge, sett mot Lasta, mange av de lojale bidragsyterne er fortsatt å finne i heftet. Og ikke minst, annonsørene svikter hverken Ringard eller Julehilsen.

Farger eller ikke

Nytt er det imidlertid at tidligere ordfører Sigmund Kroslid er forfremmet til andaktsskriver i heftet, Ivar Ole Iversen har laget en spennende artikkel omkring hus og farger i Flekkefjord sentrum. Er det riktig og tradisjonsbåret at alle Sørlandsbyene skal være hvitmalte – eller er det en myte? Ivar Ole Iversen spinner omkring temaet på en innsiktsfull og andektig måte.

At Flekkefjord Dampskipsselskap strykes fra Brønnøysundregistrene, er et umiskjennelig faktum. Selskapet har eksistert i mer enn 100 år og har spilt en viktig kommunikasjonsmessig rolle i lokalsamfunnet. Leif Dybing har sett både på selskapets ledelse og fartøyer gjennom alle disse årene.

11. desember åpner Flekkefjord Museum en ny utstilling som skal vise Flekkefjord og distriktets utvikling gjennom 350 år. Formidlingsleder Gunhild Aaby og Sverre Ringard selv har skrevet artikkelen som omhandler både utstillingens innhold og hvordan man laget en slik utstilling.

Gode historier

Bøye Prestegård har laget artikkelen om Gunnar J. Hiorth i Håskog som i sin tid hadde sin egen skogplanteskole. Han blir karakterisert som en pioner innenfor norsk skogbruk. Sakarias ved Fiskebrygga, hva et gammelt postkort kan fortelle, er en sjarmerende liten historie om Sakarias Abrahamsen fra Lista som rodde til Flekkefjord med sanketeine på slep for å selge fiske.

Ingen Julehilsen fra Flekkefjord uten et seilskutebilde. Simon Svendsen fra Hidra var kapteinen som overlevde to verdenskriger og som ble hedret for sin innsats på sjøen. Ove Sembsmoen har gått kapteinen nærmere etter i sømmene. Leif Dybing har også skrevet om smittsomme sykdommer og pandemier, som jo er midt i tiden. Han forteller om skjebnen til en av dem som kom til Hidra og som endte sine dager og ble begravd på «Store Narvøen», eller Prestøy som er navnet i dag. Agne Guttormsen har laget en liten sjarmerende julefortelling fra Hidra., «Juleondere'", mens Jørn-Kr. Jørgensen har tatt for seg tusenkunstneren i Brooklyn, Carl Søyland.

– I det hele tatt er dette et hefte som passer godt inn i mønsteret, forteller Sverre Ringard til Agder.

Akkurat som smørbrødene. De smaker like godt hvert år. Denne skribler vet det etter 37 år som fast Julehilsen-skribent.