Gå til sidens hovedinnhold

Rusreform for «vanlige folk»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jonas Gahr Støre slo seg selv på brystet og sa «det er vanlige folks tur» før han stemte imot rusreformen. Det beviser at rusavhengige ikke passer inn i Arbeiderpartiets bilde av et samfunn for vanlige folk.

Denne måneden hadde Stortinget en historisk mulighet til å vedta dette århundrets viktigste helse- og sosialpolitiske reform. Rusreformen skulle sørge for at mennesker som sliter med rus møter hjelp og oppfølging i helsevesenet, istedenfor straff og stigma i rettsvesenet. Dessverre sa stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet nei til reformen. Det sier mer om partiene enn forslaget.

Jonas Gahr Støre var klokkeklar i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte. Han vil hjelpe «de som fortjener det», mens resten skal stilles til veggs. Bare det i seg selv er god grunn til å hoppe opp fra stolen. Ifølge Jonas kan han ikke støtte rusreformen på grunn av signaleffekten det sender til ungdom. Han begrunner dette med at et forbud blir svekket dersom lovbruddet ikke får konsekvenser. Det er i verste fall en løgn, og i beste fall mangel på kunnskap.

Det er mye som er problematisk og feil med uttalelsen, men hovedproblemet er at han selv er med å bygge opp under redselen han har. Selv om Gahr Støre vet utmerket godt at befatning av narkotika forblir forbudt og vil få konsekvenser, velger han likevel å tegne et bilde av reformen som en legaliseringsreform.

Den avsporingen av debatten bidrar nettopp til at mange unge kan oppfatte reformen feil. Å fjerne straff er ikke det samme som å fjerne konsekvenser.

Bruk og besittelse av illegale rusmidler skal få konsekvenser, men det må få konsekvenser vi vet fungerer. Forskningen Arbeiderpartiet og andre rusreform-motstandere ikke vil forholde seg til er helt tydelig: straff funker ikke. Det vi vet fungerer er oppfølging og hjelp, og det er dette reformen legger opp til.

Det finnes ingen andre sykdommer enn rusavhengighet vi straffer. I dagens system legger vi opp til at mennesker som har vært gjennom helvete, skal gjennom enda mer helvete. Rusreformen var et forsøk på å endre den tilnærmingen. For Arbeiderpartiet var ikke disse menneskene «vanlige» nok til å være en del av deres slagord.