Skogen vokser sterkt på Agder, noe vi kan takke skognæringens langsiktige innsats for. Den største økningen er i vestre del av fylket (tidligere Vest-Agder) der det nå hogges mye gran hvor det for mange år siden ble satt ned store mengder planter. Historien om Skogreisingen i de skogfattige områdene i Vest-Agder er forresten et svært spennende tema, og et ukjent tema for mange i dag.

Totalt ble det i 2020 hogd rundt 900 000 m³ med skogsvirke i Agder-fylket, alt ifra tømmer til vedproduksjon, tømmer til tremasse, plater og lignende, og tømmer til sagbruk og lafteindustri. Av dette ble over 1/3 del sendt ut av landet, eller til andre deler av Norge. Men store volumer blir foredlet i landsdelen vår. Sagbruket til Bergene Holm i Åmli, som ble etablert for 50 år siden av lokale skogeiere, skjærer og videreforedler nå godt over 300 000 m³ tømmer fra Agder og deler av Telemark. Sammen med sagbrukene på Byglandsfjord og i Eiken, og platefabrikken Huntonit i Vennesla går det ca. 500 000 m³ tømmer til lokal industri. Da er den lokale vedproduksjonen ikke iberegnet.

Beregninger som er gjort viser at skogbruket på Agder skaper mange arbeidsplasser og gir en verdiskapning på flere milliarder. Dette forteller at Agder nå er blitt et stort skogfylke.

Sørlandsskogene, særlig langs kysten, er rike på flott eiketømmer og andre løvtreslag som ask, osp, svartor og bjørk m fl. Dette tømmeret blir ikke godt nok utnyttet. Mange fine stokker går til energivirke (ved og fyringsflis). Grunnen er at markedet for løvtreprodukter i lang tid har vært lite og de få lauvtresagbruka vi hadde i landsdelen før har lagt inn årene. Lokale trebearbeidende bedrifter importerer ofte råvarene sine.

Men kanskje er dette nå er i ferde med å snu seg? For på grensa mellom Hægebostad og Lyngdal, er det nå etablert et helt nytt eikesagbruk som årlig skal skjære rundt 2 000 m³ med lokalt eiketømmer. Eikeplankene skal gå til lokal industri. Vi kjenner til restauranten Under i Spangereid som er bygd med eik.

Levende skoger, og bruk av trevirke er en svært viktig bit i det grønne skiftet. Dette betinger at skogen vokser, pleies, høstes og ikke minst at det plantes/etableres ny skog så fort som mulig etter hogst. Skogplanteproduksjonen på Reiersøl i Froland er viktig.

Skogselskapet i Agder, som er en ideell organisasjon med hjerte for skogen, næringen, skogeierne og alle andre som er opptatt av skogen, ser en stor utfordring da flere og flere skogeiere nå mangler basiskunnskaper om skogbruk og om næringen. Utdannelse innen skog og skogbruk er det færre og færre som kan slå i bordet med. Men på landsplan ser dette nå ut til å være i ferd med å snu seg.

Vi forstår at det for mange som eier skog er nødvendig å utdanne seg innen andre fagfelt, og finne seg jobber på andre områder. Derfor bør vi kjempe for at de videregående skolene våre arrangerer kortkurs med enkel innføring i det grunnleggende innen skog og skogbruk. Dette bør være et mål å få til. Kanskje dette kan være noe vi kan utfordre de ulike partier og kandidater på nå i valgkampen?