En revisjonsrapport om elevenes skolemiljø i Flekkefjord har avdekket at elever som opplever krenkende atferd og mobbing ikke blir behandlet i henhold til lovpålagte krav. Svikt i registrering av flere varsel medfører dessuten at enkelte saker aldri ble undersøkt eller behandlet av skolene.

For å rette de utfordringene som er avdekket i rapporten, har revisor fremmet en rekke anbefalinger som er foreslått lagt frem for bystyret. Kontrollutvalget i Flekkefjord bestemte denne uken å avvente en fremlegging for bystyret til administrasjonen i november får gitt en nærmere tilbakemelding om hvordan de tenker det kan være best å jobbe med skolemiljøet i tiden fremover.

«Kraftig generalisering»

– Når det i undersøkelsen er en svarprosent på 32 prosent blant foreldrene og to prosent av disse påpeker at oppfølgingen er for dårlig, så utgjør det en svært liten del. Jeg forstår administrasjonens kommentarer om at det er en for kraftig generalisering, sa kontrollutvalgsmedlem John Hansen (H) da revisjonsrapporten ble lagt frem for kontrollutvalget.

– Når virkelighetsoppfatningen er så forskjellig fra administrasjon og revisor, så burde vi kanskje ha en vurdering fra en tredje instans som for eksempel statsforvalteren. Det har kommet frem betydelige reaksjoner i det offentlige rom etter at Agder omtalte rapporten. Det kan være nyttig å få andre til å vurdere dette.

Riktig fremstilling?

Rådmann Bernhard Nilsen viste til at kontrollutvalget er et fora der man kan løfte opp felles problem for å få frem gode refleksjoner.

– Det som skjer på skolene er kommunal kjernevirksomhet. Det er noe av det viktigste vi gjør, og dermed noe av det viktigste for revisjon og tilsyn. Tilsyn skal hjelpe oss å bli bedre, påpekte Nilsen.

– Vi ønsker ikke å bagatellisere innholdet i rapporten, men mener det er noen viktige punkter å reflektere over. Det ene er om det er grunnlag for å være så konkluderende på data i undersøkelsen. Den er kanskje for kategorisk på enkelte områder. Det kan stilles spørsmål ved om totalbildet som rapporten gir er et rett bilde.

Rådmannen sa også at det er en risiko for å oppskalere byråkratiet for å få korrekt registrering, mens viktigheten av det praktiske møte mellom voksne og barn ikke kommer godt nok frem.

– Det bør også reflekteres over om det er fare for at de viktige sakene drukner i mengden når det blir så mye som blir foreslått å følge opp. Jeg tror det er nyttig at vi reflekterer rundt dette og at det også vil kunne være nyttig i den offentlige debatten rundt dette.

Foreldre og skjemavelde

– Det er positivt at noen ser oss i kortene. Det er alltid forbedringspotensiale når man jobber med mennesker, sa kommunalsjef Svein Hansen og fortsatte:

– Det er også bra med en påminnelse om å jobbe med dokumentasjon.

Hansen fortalte om temadager om skole som nylig er arrangert i Flekkefjord, og forskere som påpeker at slik samfunnsutviklingen er, så må elevene gjøres mer robuste for å tåle mer.

– Det er ille at det er slik, men samfunnsutviklingen er slik at sosiale medier gjør at elevene rett og slett må lære seg å tåle mer for å fungere i skolen. Slik enkelte elever oppfører seg mot andre på sosiale medier er «helt på jordet». Når vi snakker med dem om dette får vi ofte svaret «Det var ikke sånn ment». Skolen kan gjøre noe, men foreldre må også jobbe mer med dette. Før skjedde oppdragelse med involvering fra flere generasjoner. Nå er det mange foreldre som er mest opptatt av å realiseres seg selv og «være på mobilen», fremholdt Hansen.

– Jeg mener vi ikke kommer videre ved å være veldig kategoriske på behovet for skjemaer og dokumentasjon. Revisjonen blir for kategorisk og byråkratisk. De viktige sakene er ute blant elevene i det virkelige livet. Bare siden skolestart er det på Sunde skole 13 saker med aktivitetsskjema og kontakt med barn, foreldre, lærere. Rektor påpeker at hun ikke kan pålegge hver lærer å jobbe med dette. Det betyr at 80 prosent av rektor sin tid går med til dette. Jeg kommer aldri til å få ansatt rektorer til dette i fremtiden. De ønsker å jobbe med lærere og elever - ikke aktivitetsskjema.

For kategorisk

Hansen viste også til at han mente at revisjonsrapporten var for kategorisk ut fra grunnlaget i svarene fra foreldre og at skolene i Flekkefjord i flere år har gode resultater i andre undersøkelser.

– Fire av anbefalingene er unødvendige og kunne vært tatt ut. Revisjonen bør ta opp i seg den virkelige verden. Vi bør ha en revisjon vi lærer av, sa kommunalsjef Hansen.

– Det er befriende å få slike frie uttalelser fra en i administrasjonen. Forstår jeg det riktig når jeg tolker noe av det du sier som at skolen får problemer med å få enkelte elever til å trives fordi de hakker på hverandre på sosiale medier på fritiden? spurte John Hansen.

– Ja, de har ikke tilgang til mobiltelefon i skoletiden. Kommentarer i sosiale medier foregår på fritiden, men elevene treffes jo på skolen, forklarte kommunalsjefen.

– Den virkelige verden

– Det kunne vært interessant å sammenligne resultatene fra Flekkefjord med andre steder for å se hva som er trender. Vi ønsker ikke et skjemavelde, men samfunnet og reglene krever dokumentasjon. Kanskje vi bør få frem at det som handler om samfunnsutvikling ikke nødvendigvis har en løsning i regelverket, påpekte Sigmund Kroslid (KrF).

– Ved å få en god gjennomgang og refleksjon kan man velge måter å håndtere dette på, og vise at man gjør tiltak. Jeg tror ikke løsningen er å sende dette til statsforvalteren, men at man ser til andre kommuner og jobber med best mulige løsninger.

– Vi har nok gått litt for mye rett på undersøkelse, aktivitetsplan og tiltak uten å bruke riktig skjema først. Vi har 110 vakter i skolegården der det er 500 elever. Jeg tror 99 prosent er fornøyd, men det vil alltid være noen som opplever at de ikke blir sett eller hørt, sa kommunalsjef Hansen.

Handlingsplan

– Jeg tror det har noe for seg å utfordre administrasjonen på hva som kan være en god handlingsplan i den virkelige verden. Det ville være en arbeidsform som hjelper oss mer på veien videre, sa rådmannen.

– Jeg trekker forslaget om å få en vurdering fra statsforvalteren, men det ville være fint om vi kunne få en tilbakemelding fra administrasjonen til neste møte 21. november, påpekte John Hansen.

– Ja, vi vil kunne svare på det til den tid bekreftet rådmannen.

Kontrollutvalget vedtok å avvente innspillene fra administrasjonen og utsette til neste møte med å konkludere hvilke anbefalinger som skal sendes videre til bystyret.