Skolenedleggelse i Kvinesdal?

YTRING: Ta vare på studiested Kvinesdal.

YTRING: Ta vare på studiested Kvinesdal.

Av
DEL

MeningerForrige helg ble nedlegging av Flekkefjord videregående skole studiested Kvinesdal igjen et aktuelt tema, og for mange av oss kom det helt uten forvarsel.

Rektor ved skolen la tidligere i uken frem i Flekkefjord bystyre at man som skole og samlet ledelse gikk inn for å legge ned studiested Kvinesdal. Jeg kan ikke uttale meg som elev ved skolen, selv om jeg gikk «første året allmenn» på Kvinesdal vgs for mange, mange år siden. Jeg kan heller ikke uttale meg som forelder, for jeg har ingen barn som ville fått muligheten til å søke plass ved skolen vår. Jeg kan heller ikke uttale meg som ansatt der, selv om jeg jobber ved Flekkefjord vgs, og har vært der i mange år – både ved studiested Flekkefjord og studiested Kvinesdal. På dagtid er jeg vanligvis nemlig å finne i skolebiblioteket på studiested Kvinesdal. Eller jeg står i et eller annet klasserom og snakker om bøker, samfunnsfag eller norsk språk. Eller om biene mine, hvis elevene mine klarer å lure meg til å fortelle om noen av de andre små tingene i livet vi ikke har råd til å miste. Så jeg uttaler meg som enkeltindivid.

Som en innbygger i utkant-Norge, som privatperson og som kvindøl. For jeg bryr meg. Virkelig. Jeg bryr meg om de små, men viktige sakene og tingene i verden. Og jeg bryr meg om skolen vår.

Jeg bryr meg om å ta vare på verdier som for mange kan virke små og ubetydelige, men som for enkeltmennesker og enkeltsamfunn kan bety veldig mye. Jeg bryr meg om å ta vare på elevene og å gi alle en mulighet til å fullføre og bestå livet, selv om de kanskje ikke er «mange nok» til å fylle pengekvoten. Jeg bryr meg om de dyktige, engasjerte ansatte ved skolen, som kjører hver dag på en nedlagt europavei for å komme seg på (en litt avsidesliggende) jobb. Jeg bryr meg om å ta vare på verdiene ved hver enkelt skole, selv om de kan virke uviktige i den store sammenhengen der utbytte måles i effektivitet og pengebruk. Men jeg tror ikke i dette tilfellet at lønnsomhet er synonymt med pengeverdi. Lønnsomhet er det man får igjen i verdien av et godt liv. At man gjennomfører, klarer seg, fullfører og består. At man mestrer. At man blir – og er – noe.

Flekkefjord vgs har en fantastisk gjennomføringsprosent, og det tror jeg kommer nettopp av at studiestedene er små. Det gir elevene muligheten til å bli sett og til å bli møtt – hver eneste dag. Både i Flekkefjord og i Kvinesdal blir elvene fulgt opp, tatt vare på og jeg tror med hånda på hjertet at hver eneste ansatt på begge studiestedene ønsker at hver enkelt elev skal mestre fagene så de kan bli knakende gode og velutdanna voksne mennesker. Det tror jeg virkelig.

Jeg tror derimot ikke at hvis man legger ned studiested Kvinesdal, så vil Flekkefjord vgs vinne på det. Jeg tror heller ingenting på at større skoler automatisk fører til større trivsel og mindre frafall. Og jeg tror i hvert fall ikke på at større, sentraliserte skoler og høyere elevtall automatisk fører til økt læring. I mange tilfeller snarere tvert imot, forteller magefølelsen og erfaringen min meg.

Å ta vare på og bevare noe godt - selv om det er smått! - har kanskje ikke den høyeste verdien i en skolepolitikk som ser ut til å styres av overordnede mål som økonomisk utbytte og sentraliseringsprinsipper. I det store bildet blir skoler som Flekkefjord vgs små og unnværlige. Man fjerner «utstkuddene» som gjerne er litt til bry, fordi det er et mål i seg selv å samle flest mulig elever på samme sted.

Jeg skjønner selvfølgelig at økonomi betyr noe. Jeg skjønner selvfølgelig at nå, spesielt etter koronasituasjonen, så prøver man å spare inn så mye man kan. Men det jeg skjønner aller, aller mest at det finnes andre ting i livet som også er verdifulle og viktige å bevare.

Jeg ser at min forgjenger Åse Skiftun, uttalte seg i avisen Agder om saken. Hun peker på alt det vi vil miste hvis studiested Kvinesdal legges ned. Om det som kunne vokst og utviklet seg til noe helt unikt. Hun sa at «når man har opparbeidet en kvalitet, skal man pleie og utvikle den, ikke gi den vekk.» Jeg er enig. Så hjertens enig.

Som mange vet skal hele skoleverket gjennom en fagfornyelse i år. Høsten 2020 kommer det nye læreplaner i alle fag. Det åpner opp for å tenke nytt rundt fremtiden til Flekkefjord vgs. Studiested Kvinesdal har en unik beliggenhet og ressurser tilgjengelig som kan utnyttes i de nye læreplanene. Jeg ser mange har gode ideer til nye linjer ved studiested Flekkefjord, blant annet kajakklinje. Jeg tror at det er denne nytenkningen som må til for at vi skal fortsette å ha små utkantskoler i det hele tatt. Jeg tror nemlig ikke det er gitt at bare fordi man legger ned Kvinesdal, så vil det styrke studiested Flekkefjord.

I stedet for å diskutere «økonomi og nedleggelse», foreslår jeg at man utnytter fagfornyelsen til å tenke «økonomi og fornyelse» i stedet. Jeg tror at hvis man har som mål å dyrke fram det særegne ved hver skole, vil man skape muligheter for å skille seg ut. Det er det man kan trekke flere elevsøkere på. Og om det er noe kvindøler er flinke til, så er det nettopp å være vågale og å tenke nytt!

Studiested Kvinesdal har allerede restaurant- og matfag-linje. Flere lærere tar de nye læreplanmålene om fornybare ressurser, gjenbruk og bærekraft på alvor. Elever og faglærere er allerede godt i gang med å lage egen kjøkkenhage. Jeg vet det summer tanker rundt dette i hodet på lærere som har vært i kontakt med renovasjonsselskaper og andre aktører for å tenke nytt rundt resirkulering, kompostering, bærekraftig restaurantdrift og lignende. Men skolen har også andre linjer som i aller høyeste grad har mulighet til å tenke nytt og annerledes innenfor rammene av fagfornyelsen. Tenk så fantastisk hvis de to studiestedene kunne blitt moderne, bærekraftige skoler som tenker fremover! Som våger å tenke annerledes og som setter fagfornyelsen ut i praksis! Som utnytter det unike ved hvert enkelt studiested og mulighetene nærområdet gir!

Jeg tror nemlig ikke man vinner noe på å legge ned. Jeg tror vi taper. Alle sammen. Ikke bare vi kvindøler, som mister en viktig del av bygda vår. Men Flekkefjord videregående skole som helhet taper. Vi som bor i regionen vil tape på det. Og de elevene som ville gått hos oss taper muligheten til å velge det stedet som passer han eller hun best.

Flekkefjord vgs studiested Kvinesdal er velsignet med en kommune og politikere som virkelig kjemper for å beholde skolen her. Jeg tror de kanskje ser noe skolestyrere og -ledere ikke ser helt verdien i. At ved studiested Kvinesdal finnes det et helt unikt, bankende hjerte som tar vare på den enkelte og verdien i å være «for små». Som har uutnyttede muligheter tilgjengelig, som er en vakker, vennlig skole, og som kanskje kan vise seg å være vågal også. Jeg beundrer ordføreren vår og de andre i samfunnet som står på barrikadene atter en gang for skolen fordi jeg tror de vet at de kjemper for en god sak.

For studiested Kvinesdal er nemlig det: En hjertens god sak!

Artikkeltags