Lærerne i landet skal ut i streik. Tre lærerorganisasjoner fra tre ulike hovedorganisasjoner har sagt nei. Den korte forklaringen er at tilbudet fra KS er for dårlig. Men denne streiken har et større politisk bakteppe.

Dette var sjette året på rad lærerne fikk mindre prosentvis årslønnsvekst enn andre kommunalt ansatte. Dette skjer samtidig som vi har en lærerkrise. De to siste lønnsoppgjørene i KS-området har vært svært dårlige. I 2004 ble forhandlingsansvaret for lønn og arbeidsforhold overført fra staten til kommunene. En felles rapport som partene (KS og UDF) la frem etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2019, viste at lærerne har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte det er naturlig å sammenligne seg med når en ser på hele perioden helt tilbake til 2004.

Fra 2004 til 2019 har lærere i skolen hatt en mindrelønnsutvikling på 14,1 % sammenlignet med andre ansatte i kommunesektoren. Utdanningsforbundet sine beregninger viser at dersom undervisningspersonalet hadde hatt samme gjennomsnittlig lønnsutvikling som øvrige kommunalt ansatte i denne perioden, ville det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne i dag vært om lag 50 000 kr høyere. De påfølgende oppgjørene i 2020, 2021 og nå i 2022 har forsterket denne utviklingen. Lærerne i skolen har tapt ytterligere lønnsmessig gjennom disse årene. Sammenligner en lønnsutviklingen med privat sektor blir det enda verre. Vi snakker fort om en differanse på godt over 200 000 kr for en ansatt med mer en 4 års høyere utdanning.

Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, sier at innretningen i lønnsoppgjøret bygger på et mandat gitt av norske kommunestyrepolitikere. Vel, slik jeg kjenner lokalpolitikerne i distriktet, er de opptatt av en god skole og ønsker å prioritere skole. Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes i skolen er læreren. Det betyr at skal en satse på elevene må en satse på læreren. Dessverre opplever skolen nå en arbeidsgiver som ikke tar dette på alvor.

En arbeidsgiver som år etter år nedprioriterer lærerne er ingen god strategi, men det stopper dessverre ikke her. KS angriper hele lærerprofesjonen, de ønsker å slippe til folk uten læreutdanning inn i læreryrket og vil at de skal kunne jobbe som lærere på lik linje med de som har tatt en lang lærerutdanning. Det er direkte uforsvarlig og vitner om en arbeidsgiver som totalt mangler respekt for lærerprofesjonen og innsikt i det viktige samfunnsoppdraget lærerne er satt til å forvalte. I dag underviser nesten 1 av 5 i skolen uten godkjent lærerutdanning. Det er et skremmende høyt tall. I forhold til rekruttering ser vi stadig synkende søkertall til lærerutdanning. « I år (2022) var det nedgang over hele linja, på alle lærerstudiene,» sier direktør i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule. Samtidig vet vi at omtrent 40 000 lærere har valgt bort skolen og jobber innenfor andre områder.

KS sin arbeidsgiverpolitikk er underlig og er stikk i strid med signalene fra nasjonale politikere. Mange politikere snakker varmt om skolen og ønsker den skal bli best mulig, mens vi ser en arbeidsgiver som ikke ivaretar lærerne. I regjeringens Hurdalsplattform står det at, «Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærarar som har tid til å sjå den enkelte eleven. Regjeringa vil møte den varslet lærermangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og beholde fleire kvalifiserte lærarar.» Hvordan er dette mulig med KS sin tilnærming til lærerprofesjonen? For når lærere uten godkjent utdanning har ansvaret for om lag 15 % av all undervisning i grunnskolen og 21 % i videregående opplæring har samfunnet et alvorlig problem.

De gjentatte angrepene på lærerprofesjonen, den gjentakende nedprioriteringen av lærerne i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør og mangelen på forståelse av betydningen av kompetente lærere i skolen kan ikke fortsette. Det er på tide at politikere, både lokalt og sentralt, tar et oppgjør med dette. Det er nok nå! Skal en satse på skolen og elevene må en også satse på lærerne.