Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
NATT TIL lørdag gikk det et steinras på E39 på fylkesgrensen mellom Agder og Rogaland. En stor stein raste ned fra fjellsiden og traff en bil som sto i kø, mens andre deler av strekningen langs Lundevatnet ble rensket for løse steiner. En kvinne fra Rogaland ble hentet av ambulansehelikopter og bragt til sykehus i Stavanger. På grunn av fjellsikring som foregår på strekningen mellom Sira og fylkesgrensen, må kjøretøy på nattetid stå å vente i opp til to timer for å slippe gjennom med ledebil. Det er ikke første gang at det går ras i akkurat dette område.
PÅ AKKURAT denne strekningen har det gjennom mange år gått flere ras og denne gangen var det bare flaks at ikke liv gikk tapt. Klimaendringene bebuder mer og kraftigere nedbør – og nettopp det kan være en av årsakene til at det natten mellom fredag og lørdag raste fra fjellsiden eller ura. Vi som regelmessig trafikkerer veistrekningen, kjører alltid med en viss frykt for at det skal komme skred.
FOR HELGENS dramatiske opplevelse blir helt ikke den siste. Statens vegvesen i Rogaland bekrefter allerede i 2018 at dagens E39 langs Lundevatnet står på verstingliste over rasfarlige veier hos Statens vegvesen. Det er gjort et stort arbeid for å skape mer sikkerhet, men det synes som om eneste løsning er en ny veitrase. Og nettopp det føyer seg pent inn i kampen om veimilliarder til en ny stamvei mellom Kristiansand og Stavanger.
TRASEEN FOR en ny E39 er allerede mer eller mindre klarlagt, om ikke i detalj, så iallfall såpass at man aner hvor veien skal gå. Og den skal ikke gå langs Lundevatnet. Det som skjedde i helgen er et godt argument for at ny vei bør komme så fort som mulig. Vi kan ikke akseptere å kjøre med hjerte i halsen hver gang vi skal passere strekningen mellom Sirnes og Tronvik. Det sier seg selv at det å sikre de bratte fjellskråningene med løse steiner, er en formidabel oppgave som nærmest blir umulig å gjennomføre.
HENDELSEN I helgen gikk til alt hell uten at noen ble livstruende skadet. Men det kan mer tilskrives at lykken var bedre enn forstanden. Raset skjedde i tillegg på et sted der folk var henvist til å vente mens fjellrensk ble gjennomført noen meter lenger mot Sira. Det viser hvor vanskelig det er å beregne og ta forholdsregler.