Gå til sidens hovedinnhold

Skyhøye strømpriser: Stor etterspørsel og lite reserver

Økt etterspørsel etter energi har sendt strømprisene til nye høyder, og forbrukerne fortviler.

Energiforsyningene kommer til kort. Dermed blir det nye rekorder i gass- og strømprisene dag etter dag. Blant landene som har opplevd rekordhøye nivåer, er Tyskland, Frankrike, Spania, Sverige og Storbritannia. Også forbrukere i Norge har fått merke de skyhøye strømprisene.

Mildværet som preger store deler av Europa, har hjulpet lite. Det er heller ikke mye håp om at prisene flater ut med det første.

Den italienske ministeren Roberto Cingolani uttalte denne uka til nyhets- og markedsdatabyrået Bloomberg at han regner med at strømprisene vil øke med 40 prosent i tredje kvartal.

Ny prisrekorder

Britene må også grave dypt i lommeboka om dagen. Strømprisen i England i onsdag ville ligge på nesten 30 kroner per kwh. Det er soleklar ny prisrekord, skriver Europower.

Europower skriver også at den nordiske systemprisen aldri vært høyere enn denne uka, da den nådde 108,83 euro/MWh, tilsvarende 110,5 øre/kwh.

Forrige prisrekord var 14. desember 2010 da systemprisen var 103,25 euro, skriver nettstedet.

Det svenske nyhetsbyrået TT melder at strømprisen aldri har vært så høy i Sverige, i hvert fall ikke i Sør -Sverige. Rekordene blir nå slått på rekke og rad, med ny pristopp denne uka på 163 svenske øre / kwh.

Vinteren kan bli tøff

Johan Sigvardsson, strømprisanalytiker i Bixia, mener at det er mye som tyder på at det høye prisnivået fortsetter i vinter.

– Hvis det blir kaldere enn normalt, kan det bli veldig, veldig dyrt, sier han til TT.

Det var svært varmt og det regnet mye i Sverige i forrige uke, men det spilte ingen rolle for utviklingen. Forrige ukes strømpris i Sør-Sverige var den dyreste noensinne, til og med når man sammenligner med kalde januar- eller februaruker.

En av forklaringene er mindre vann i magasinene. Det har så langt vært mindre regn enn i fjor.

– Det er et stort underskudd på vann i både Sverige og Norge, sier Björn Björnsson, analytiker i strømhandelsselskapet Godel.

– Men vi har høyere priser i hele Europa nå, vi er i samme båt, sier han.

«Jevner seg ut»

Statsminister Erna Solberg (H) åpnet tidligere i år strømkabelen Nordlink mellom Sirdal/ Flekkefjord og Tyskland. North Sea Link til England settes i drift 1. oktober. Vannkraft er god eksport for Norge, kraftkommuner og kraftselskap, men høye priser skaper problemer for mange.

– Hva vil statsministeren gjøre med at strømprisen i hele Sør-Norge nå er sterkt stigende (120 øre pr. kwh nå) og at den helt siden hun åpnet NordLink har vært mer enn dobbelt så høy som i nord?

– Vi produserer veldig mye kraft i nord. Det er ikke unaturlig at der hvor det er nær tilgang til kraft, så er den også litt billigere. I utgangspunktet har vi en felles kraftpris på spotmarkedet i Norden. Det er slik at vi får litt høyere priser på det laveste nivået, på grunn av utvekslingskablene vi har, men vi får sannsynligvis mindre av de ekstremt høye prisene vi hadde tidligere, sa Solberg til Agder nylig.

Statsministeren åpnet tidligere i år strømkabelen Nordlink mellom Sirdal/ Flekkefjord og Tyskland. North Sea Link til England settes i drift 1. oktober. Vannkraft er god eksport for Norge, kraftkommuner og kraftselskap, men hva vil statsministeren gjøre med at strømprisen i hele Sør-Norge nå er sterkt stigende (120 øre pr. kwh nå) og at den helt siden hun åpnet NordLink har vært mer enn dobbelt så høy som i nord? Se videoklippet for å få vite hva statsministeren svarte på dette. Vannkraftselskap forventer skyhøye priser denne høsten og lager ikke strøm nå med priser under 60-70 øre. Klarer markedet å styre dette uten at Kari og Ola Nordmann må betale en for høy pris, er et annet spørsmål hun svarer på. Hun svarer også på spørsmål om det er byråkratiet eller politikerne som egentlig har makten her i landet.

– Sannheten er at i fjor hadde vi et ekstremt lavt prisnivå. Det er litt høyere i år, men det er sånn at over tid så kommer vi til å kunne utvjevne ekstrempunktene vi hadde tidligere. Norge trenger også mer balanse i sin kraft, og ikke bare ha vannkraft. Det hadde vi eksempel på i våres da det var omtrent null i kraftpris en periode som det blåste mye i Europa, påpekte Solberg.

– Men det har vel bare skjedd et par søndager etter at kabelen til Tyskland ble satt i drift for alvor?

– Det er ikke kabelen som gjør det. Utfordringene har vært ekstremvær. Derfor er det litt annerledes i år. Ekstremvær og klimaendringer gjør at behovet for kraft har vært enda større både i Europa og Norge, svarte Solberg.

Rasler med regulering

– Vannkraftselskap forventer skyhøye priser denne høsten og lager ikke strøm nå med priser under 60-70 øre. Klarer markedet å styre dette uten at Kari og Ola Nordmann må betale en for høy pris?

– Dersom det er slik kraftselskapene holder på, så kommer vi til å regulere selskapene mere. Det er rett og slett fordi de skal levere og ikke sørge for å være prisdrivere gjennom sin egen kraftpolitikk. Det har de ikke noe grunnlag for å kunne gjøre, påpekte statsministeren.

Les også

Høy strømpris er gull verdt for Agder Energi og eierkommunene

– Er det riktig at staten kan gå inn og overstyre markedet?

– Det har aldri skjedd så langt, svarer administrerende direktør Gaute Tjørhom i Sira-Kvina på spørsmål fra Agder.

– Siden omlegging av systemet i 1992 har myndighetene stolt på at markedet ordner opp. Det har vært år der magasinene har vært rimelig bunnskrapt, men været har snudd. Situasjonen i år er helt motsatt fra i fjor . De høye prisene vi ser nå gir signal om å spare der man kan. Prisen er slik sett et viktig signal. Prisene kan være tøffe for enkeltpersoner, men som land er det viktig å ri stormen av på en god måte.

– Så eierne av kraftselskapene kan selv bestemme om de ønsker å selge strøm, eller la vannet være i magasinet til dager med enda bedre priser?

– Ja, eierne våre har full anledning til det, fastslår Tjørhom.

Smertegrense?

Strømprisene går rett til værs. Er det folk flest som skal subsidiere overgangen til mer bruk av ren energi?

– Vi må få til utvikling av flere energikilder samtidig som vi sørger for at vi bruker mindre energi. Her er det snakk om en omstilling i alle sektorer. Jeg mener vi har gode muligheter til å effektivisere vannkraftverkene. Teknologien har også kommet langt på havvind og hydrogen. Jeg har tro på at vi skal kunne løse dette. Jeg har også tro på det europeiske energisamarbeidet for å kunne ha konkurransedyktige priser, sier Venstres påtroppende stortingskandidat Ingvild W. Thorsvik til Agder.

– Venstre har gjort som de fleste andre partier og vendt ryggen til tidligere enighet i Norge om å bygge vindkraft på land. Hvorfor har det vært en så kraftig snuoperasjon?

– Jeg mener at vi fortsatt bør kunne få til vindmøller på land. Det gjelder spesielt i områder som allerede er tatt i bruk til industriformål. Det er ikke noe i veien for at vi kan sette opp vindmøller på land i industriområder. Det er imidlertid mange andre ting jeg vil prioritere bort før jeg vil prioritere bort naturen. Klima og natur henger sammen. Naturen er også viktig for å ta i mot konsekvensene av økende ekstremvær. Det er derfoir veldig viktig å ikke bygge ned naturen.

– Hvordan skal du sikre at ikke havvind skal kunne bygges ut uten å ødelegge for fisk og andre interesser?

– Det er viktig at vi hører på fagfolk og finner områder hvor det gjør minst mulig skade. Livet under vann har også stor naturverdi, svarer Thorsvik.

– Kan bli rasjonering til våren

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight utelukker ikke strømrasjonering til våren og viser til høye priser tidlig på høsten og lave vannmagasin.

- Med de vannmagasinprognosene vi har, så må man snakke om at her kan det bli rasjonering til våren, sier Lilleholt til nettstedet E24.

- Det betyr at da vil forbruket tvangsutkobles. NVE og Energidepartementet tar over disponeringen av vannet som er igjen i magasinene, og det kan være at de som har stor knapphet vil bli tvunget til å holde igjen på vannet, advarer han.

Torsdag lå strømprisen i Sør-Norge på 1,23 kroner per kilowatt-time, uten påslag, nettleie og avgifter, viser tall på strømbørsen Nord Pool.

Andre eksperter tror ikke rasjonering er sannsynlig:

- Rasjonering er kun et alternativ i ekstraordinære situasjoner, og det er flere grep en vil ta før en eventuelt erklærer dette. I moderne tid har det aldri vært erklært kraftrasjonering i Norge. Vi ønsker at kraftmarkedet skal fungere så lenge som mulig. Norge har kraftforbindelser til flere land med mulighet for import, hvor Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og snart Storbritannia er de viktigste, sier senioringeniør Sigrun Kavli Mindeberg i NVE til Nettavisen torsdag. Norges nye kraftkabel til Storbritannia åpner 1. oktober.

Hun sier en rekke hendelser må skje samtidig for at en eventuelt skulle erklære rasjonering.