I forbindelse med regjeringens kompensasjonsordning for høye strømpriser publiserer Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) gjennomsnittlig områdepris og støttesatser for hvert enkelt prisområde i Norge.

Prisområde N01 (Oslo) og N05 (Bergen) hadde en gjennomsnittspris på 166,9 øre/kWh i juli. Det gir en støttesats på 96,90 øre /kWh. Prisområde N02 (Kristiansand) hadde en en gjennomsnittspris på 262,78 øre/kWh i juli. Det gir en støttesats på 192,78 øre /kWh, altså nesten to kroner pr. kWh.

Store regninger

Uten støtte hadde en familie med et relativt vanlig forbruk betalt over 50.000 kroner for strømmen i år, ifølge regjeringens beregninger. En familie med et relativt vanlig strømforbruk «sparer» om lag 17.200 kroner i året på dagens strømstøtte, ifølge regjeringens beregninger.

Forutsetningene for det regnestykket er at husholdningen har et strømforbruk på 20.000 kilowattimer i året, og at familien bor i et av områdene som har hatt svært høye strømpriser de siste månedene.

Selv med strømstøtten vil en familie i vår region med «vanlig forbruk» måtte betale mellom 30.000 og 40.000 kroner for strømmen i år.

Ny nettleie

Fra 1. juli er det forøvrig også innført ny nettleiemodell som skal gjøre det mer lønnsomt for kundene å fordele strømforbruket ut over flere av døgnets timer. Det såkalte «energileddet» i nettleien er nå på 52,51 øre/kWh på dagen, mens det mellom klokken 22:00 og klokken 06:00 koster 42,51 øre/kWh.

Modellen Agder Energi har valgt gjør også at de tre høyeste toppene av strømforbruk du har i en måned bestemmer hvilken fastledd-sum (kapasitetsledd) du skal betale for nettleien.

Fastledd-delen av nettleien prises nå altså ut fra gjennomsnittet av de tre høyeste «døgnmaksene» innenfor en måned. En «døgnmaks» er den klokketimen i løpet av et døgn med høyest strømforbruk. Dersom du klarer å holde gjennomsnittet av dine tre månedlige maksforbruk av strøm på under 2,0 kWh blir nettleie for kapasitet 245 kroner i måneden. Får du tre månedlige maksforbruk på mellom 2,0 kWh og 5 kWh blir nettleie for kapasitet 315 kroner. Prisen stiger til 440 kroner om du har tre topper mellom 5,0 og 10,0 KWh og blir på hele 815 kroner om du har tre forbrukstopper mellom 10 og 15 kWh.

Flytte forbruket

Utformingen av strømstøtten fra staten er også laget slik at det lønner seg ekstra å flytte strømforbruk til de dagene/ timene strømmen er billigst. Staten betaler tilbake 80 prosent av differansen mellom gjennomsnittlig månedspris og 70 øre/kWh til forbrukerne for opptil 5000 kWh i måneden.

Kompensasjonen er besluttet forlenget til og med mars 2023, og økes til 90 prosent i månedene oktober, november og desember 2022. Støtten pr. kWh er slik at hvis man flytter 1 kWh fra en time med en pris på 6 kr/kWh til en time med en pris på 1 kr/kWh så sparer man 5 kroner, fordi støtten fra staten er den samme pr. kWh pr. mnd. (staten bruker snittpris)

Dette betyr i praksis at dersom man lader elbilen hjemme i perioder når strømmen er ekstra billig, så vil man kunne «gå i overskudd» fordi den gjennomsnittlige støtten fra staten pr. kilowatt er langt høyere enn prisen man betaler for strøm i de periodene det importeres overskudds-vindkraft fra kontinentet.

Regjeringens svar på spørsmål om kraftsituasjonen

Olje- og energiperpartementet publiserte 15. juli 2022 dette som regjeringens «spørsmål og svar om kraftsituasjonen»

Hvorfor er strømmen i Sør-Norge så dyr?

  • Det er flere grunner til at strømmen nå er uvanlig dyr i de sørlige delene av landet. For det første har det i lengre tid vært en ekstraordinær situasjon i de europeiske energimarkedene. Dette har blitt forsterket etter Russlands militære angrep på Ukraina. Europa har i tillegg stått i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter siden høsten 2021. Og siden Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, påvirkes vi av forholdene i Europa.
  • I tillegg er den norske kraftforsyningen væravhengig, og vi er vant til at kraftprisen svinger med værforholdene. En tørr høst i fjor har bidratt til å dra opp strømprisen i deler av landet. Samtidig har tilsiget til vannmagasinene vært mindre enn normalt, noe som har bidratt til lav magasinfylling, særlig i de sørlige delene av Norge. Dette bidrar også til å dra strømprisen opp. I Midt- og Nord-Norge vurderes kraftsituasjonen som normal.

Hva gjør regjeringen for å hjelpe de som sliter med strømprisene?

  • Norske husholdninger kan være trygge på at regjeringen vil stille opp med tiltak som reduserer kostnadene dersom de høye strømprisene vedvarer. Regjeringen innførte allerede i desember en midlertidig strømstøtteordning for husholdninger som skal hjelpe folk med å håndtere de høye strømutgiftene. Staten dekker en andel av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Kompensasjonsnivået ble først økt fra 55 til 80 prosent fra og med januar 2022. Den vil økes ytterligere til 90 prosent for oktober, november og desember i 2022.
  • Strømstønadsordningen er foreløpig forlenget fram til mars 2023 og har en anslått kostnad på om lag 23 milliarder kroner. Det er også opprettet en tilsvarende ordning for frivillige organisasjoner og landbruk. I tillegg til dette har regjeringen økt bostøtten, gitt ekstra støtte til studentene og bevilget mer penger til kommunene for å hjelpe husholdninger som er spesielt utsatt.

Skyldes de høye prisene de nye utenlandskablene?

  • De nye utenlandskablene gir oss bedre energisikkerhet, men de gjør også at vi er mer sammenkoblet med markedet i Europa. Den økte overføringskapasiteten gjør at norske kraftpriser påvirkes sterkere av forholdene i det europeiske kraftmarkedet. Særlig har situasjonen gjennom 2021 og 2022 gitt utslag i økte kraftpriser i Sør-Norge, der overføringskablene til europeiske land er plassert.
  • Regjeringen gjør nå en grundig gjennomgang av kraftsituasjonen det siste året. Der ser vi blant annet på hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og på tiltak for å unngå at liknende situasjoner oppstår igjen. Samtidig har regjeringen sagt at vi ikke skal bygge nye utenlandskabler i denne perioden.
  • Både Europa og Norge har store planer om å bygge ut uregulerbar fornybar kraft i årene som kommer. Når vi får mer uregulerbar kraftproduksjon inn i systemet, som sol- og vindkraft, bidrar det til at tilgangen på kraft, og dermed prisene, varierer mer. Vi har derfor behov for økt kunnskap om nye sammenhenger i kraftmarkedet.

Hvorfor fortsetter vi å eksportere strøm til utlandet når vi har så lite å gå på i Sør-Norge?

  • Både olje- og energiministeren og NVE-direktøren har kommunisert tydelig til kraftprodusentene en forventning om at de sparer på vannet slik at vi har nok kraft gjennom vinteren. Det er imidlertid ikke all kraft som kan spares i vannmagasiner til vinteren. I Norge har vi for eksempel mange elvekraftverk som må produsere når det kommer mye vann i vassdraget, for eksempel fra nedbør eller fra den snøsmeltingen som skjer om sommeren. Kraftproduksjonen og eksporten som skjer nå er i stor grad fra de kraftverkene som ikke kan lagre vannet til senere. Når forbruket av kraft her hjemme er lavt, sånn som på sommeren, må denne overskuddskraften sendes til andre områder i landet eller til utlandet.

Kan vi slutte å selge strøm til Europa?

  • Regjeringen vurderer nå fortløpende behovet for tiltak inn mot vinteren. I Norge er vi normalt selvforsynt med kraft, men tilgangen varierer avhengig av nedbør og temperaturer. Også i Norge er vi avhengige av å kunne importere kraft fra nabolandene når det er lite vann i magasinene eller i perioder av året hvor forbruket er svært høyt. Det er derfor viktig å opprettholde energisamarbeidet med andre land.
  • De siste ukene har vi hatt eksport, mens situasjonen var motsatt i første halvdel av mai. Da importerte vi mer enn vi eksporterte. Det er derfor fornuftig å sikre vår væravhengige kraftforsyning med mulighet for tilgang på kraft fra andre land, og Norge har derfor hatt utvekslingskapasitet fra utlandet siden 60-tallet.

Kan det bli rasjonering av strøm i Sør-Norge til vinteren?

  • I Sør-Norge blir sannsynligheten for rasjonering i vinter vurdert som liten. Likevel er det viktig at forsyningssikkerheten blir tatt på alvor, og energimyndighetene og Statnett følger derfor nøye med på utviklingen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bedt Statnett om å utrede tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner og gå gjennom beredskapsplanene sine.
  • I tillegg har olje- og energiministeren bedt NVE om å etablere en rapporteringsordning for de store vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Det legges opp til at produsentene ukentlig må rapportere hvordan de bruker vannmagasinene. Vi trenger bedre oversikt over produksjonen av regulerbar kraft, slik at det fortløpende kan vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i Sør-Norge den kommende vinteren og våren.
  • Vi kan ikke redusere risikoen for rasjonering til null, men disse tiltakene vil bidra til at vi er så godt forberedt på vinteren som mulig. I Midt- og Nord-Norge vurderes kraftsituasjonen som normal.

Blir kraftsituasjonen «normal» igjen?

  • Regjeringen er opptatt av at tilgang til rikelig med fornybar energi også i framtida skal være et fortrinn for folk og industri i Norge. Slik situasjonen er nå, er det viktig at vi har både et kort og langt perspektiv i kraftpolitikken. Vi gjør det vi kan her og nå for å sikre forsyningssikkerheten og bidra til at husholdningene får hjelp til å håndtere de uvanlig høye strømprisene. Samtidig går vi grundig gjennom kraftsituasjonen det siste året. Der ser vi blant annet på hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og på tiltak for å unngå at liknende situasjoner oppstår igjen. Vi ser også på mer varige tiltak for å redusere sårbarheten for høye strømpriser.
  • Vi bruker stadig mer elektrisitet i Norge, og da må vi utvikle kraftforsyningen på en måte som gir trygghet for at husholdninger og industri har tilgang på nødvendig kraft også på lang sikt. Da må vi også bygge ut mer kraft, og vi har blant annet lagt til rekke for en stor utbygging av vindkraft til havs.

Kilde: regjeringen.no