Da nytt læreplanmål ble innført høsten 2021, fikk Flekkefjord-skolen 250.000 kroner i støtte til innkjøp av utstyr. Blant dem var Hidra skole, hvor elevene siden begynnelsen av skoleåret har utviklet sin kompetanse innen dataprogrammering og design.

– Programmering har fått en tydelig plass i de nye læreplanene. Dette tilskuddet bidrar til at skolene nå får det utstyret de trenger for å drive undervisning, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.

Dette bekrefter også lærer Bjørnar Waage fra Hidra skole.

Slik jobbet de

Den nye læreplanen legger stor vekt på elevaktivitet, skaperglede og utforskertrang.

– Derfor bør oppgavene være åpne for utforskning av elevene, og vi oppmuntrer til å prøve ut tanker og ideer. Vi som lærere skal introdusere, veilede og assistere – men hensikten er at det er elevene som skal være den aktive og skapende part, forklarer Waage til Agder.

– Elevene er veldig motiverte når vi jobber med slike prosjekter. De gyver løs på oppgavene og de er av og til så oppslukt at de ikke vil ta pauser. Jeg opplever også at de kan jobbe i lange økter med slike oppgaver. Det er også fint å løse ting sammen. Av og til fungerer ikke koden og kjøretøyet nekter å kjøre. Gleden blir da desto større når elevene i samarbeid klarer å knekke koden.

Å gjøre programmering til et tverrfaglig prosjekt viste seg til å være et godt pedagogisk verktøy som åpner for flere måter å lære på, og gi elevene mestring.

– Å jobbe med programmering gir elevene skaperglede og gode verktøy for å løse problemer. Fungerer ikke koden din, så vet du det med en gang. Da må du prøve på nytt fram til det fungerer.

Elevene var skapende, de eksperimenterte og var åpne for alternative løsninger. Programmering krever nysgjerrighet og utforsking for å finne og løse de problemene som oppstår. Å gjøre feil underveis er en viktig del av læringen, og den algoritmiske tenkeren må ha strategier for å oppdage at noe er feil og rette feilene.

Ikke forberedt på samme måte

Det skrives en del i media om at mange av lærerne ikke kan så mye om koding. Men da Waage ble spurt om de største utfordringene med den nye læreplanen han selv møter, pekte han på noe annet.

– Fra et lærerperspektiv så er det særlig én ting som har vært utfordrende med et slikt prosjekt: Å gi fra seg noe av kontrollen og la elevene styre deler av prosessen selv, sier han.

Skal elevene finne løsninger, må de få frihet til å være kreative. Siden elevene jobber med prosjekter der de selv bestemmer hva de skal skape, så vet man ikke hva slags problemstillinger og spørsmål elevene vil komme med. Læreren har heller ikke tid til å studere koden deres i timen. Derfor må han be dem om å prøve å løse problemene som oppstod selv.

– Dette klarer de som regel. Likevel synes mange lærene nok dette er ukomfortabelt å ikke være forberedt til timen. Samtidig er det svært givende å gå inn i en rolle der man forsker, og undrer seg sammen med elevene sine.

Waage mener det er gøy iblant å være mer veileder enn en foreleser. Han forteller at når han er kreativ og skapende sammen med elevene sine, lærer han selv noe.

– I tillegg ser jeg andre sider av elevene. Noen elever som sliter i tradisjonell undervisning, kan få vist sine sterke sider når man jobber med programmering og koding.

Gode resultater

Elevene jobbet hardt, og de imponerte både sine lærere - og juryen i en konkurranse i regi av blant annet NRK.

– Da vi lærerne hørte om SuperBit-konkurransen på Supernytt, kjente vi på at vi ønsket å delta. Konkurranseoppgaven passet godt inn med en del av kompetansemålene vi skulle i gang med å jobbe med, så da var det bare å sette i gang.

Slik ble de én blant mange barneskoler over hele landet hvor håpefulle elever designet, bygget og programmerte sine egne robot-biler for å kvalifisere seg til den store SuperBit–kampen i regi av NRK Super, Lær Kidsa Koding og Vitensenterforeningen.

– Hos oss lagde elevene både en lastebil, en brannbil og Hidraferja i tillegg til et fly. Men vi måtte velge ut én gruppe som kunne kjempe om å delta i fylkesfinalen.

Elevene kom selv frem til at «flyet» hadde størst mulighet til å hevde seg i en eventuell finale - og noen dager senere fikk skaperne Mads Elias og Benjamin invitasjon til finalen, og reiste inn til Kristiansand.

Elevene kom på en fin 2. plass:

– Ett fattig poeng bak vinneren, forteller læreren.

Klarer vanlige gutter å hevde seg mot elever fra kodeklubber?

Natur og teknologi

Skolen er stolt over at guttene hevdet seg bra i denne konkurransen.

– Det viser at disse to guttene er svært flinke i programmering, sier Waage.

Men skolen har flere elever som behersker programmering bra.

Waage forteller at programmering i fagene er ennå litt nytt for dem, men det er godt å se at de har kommet godt i gang med dette arbeidet.

– Hva er planene for fremtiden?

– Vi på Hidra skole er opptatt av å bruke teknologien på en god og konstruktiv måte, og vil fortsette denne satsningen fremover. Vi jobber mye i aldersblandede grupper, og vi jobber også en del tverrfaglig. Vi er også opptatt av elevmedvirkning, og er interessert i å høre hvordan elevene opplever at de lærer best.

Dette skal de fortsette med også fremover.

De er dessuten opptatt av å kjenne deres historie, og bevare deres kystkultur, samtidig som de ønsker å gi elevene de ferdighetene de trenger for å være rustet for fremtiden.