I sitt nye leserinnlegg påberoper Steinar Mellgren at han ikke var usaklig i sitt første innlegg. Det er nok leserne bedre i stand til å vurdere.

Politikk handler om et vidt spekter av saker og vi som politikere er satt til å se helheter.

Steinar Mellgren er en kunnskapsrik person og jeg har hatt gleden av å delta på møter der han deler av sin kunnskap knyttet til etablering av deponi i Rekefjord.

Når en brenner for en sak som han og aksjonsgruppa gjør, har den informasjon og kunnskapsformidling som gis en tendens til å bli i overkant ensidig.

Så, tilbake til KrF syn på deponi i Rekefjord.

Ja, vår tidligere ordfører og KrF var mot et deponi for farlig avfall i 2016.

Dette er også vårt standpunkt i 2023.

Da spørsmålet om utredning av et deponi for ordinært avfall var oppe i 2021, var KrF like fullt tydelige på at vi delte flere av bekymringene som Mellgren og aksjonsgruppen kom med.

Flere av innvendingene fra 2016 står seg fremdeles.

Men vi mente dette var noe som burde utredes. Samtidig, sett i ettertid, tror jeg det var bra at bedriften tok en fot i bakken med tanke på de sterke reaksjonene.

Det ble lagt opp til en altfor rask prosess, og innbyggere og politikere var ikke forberedt.

Nå er vi i gang med revidering av kommuneplanen, og da er det helt naturlig å se litt større på hele Rekefjord. Hvilke muligheter for etterbruk av pukkverket finnes?

I så måte er det godt at Steinar Mellgren trekker fram tidligere ordfører, Trond Arne Pedersens visjoner fra 2016 der også det industrielle potensialet i Rekefjord var sentralt.

Disse begeistret lokalpolitikerne.

Jeg registrerer at mange har løse tanker om hva etterbruken bør være.

Men hva er egentlig realistisk? Noen muligheter vil nok være avhengig av en oppfylling av «hullet» på østsiden. Hva kan det da være akseptabelt å fylle det opp med?

De svarene har vi ikke nå, for de krever utredninger. Og dette må selvsagt gjøres i samarbeid med grunneieren Rekefjord Stone – og i en prosess hvor alle andre kan komme med sine innspill.

Å lytte til alle parter er viktig, spesielt til de med lav stemme. De er som regel mest reflekterte. Kunnskap er alltid viktig, men spesielt viktig i vanskelige saker.

Det letteste er å la følelsene styre, men da gjør vi ikke jobben.

I mitt yrkesaktive virke som lærer og rådgiver ved Sokndal ungdomsskole underviste jeg bl.a. i valgfaget fotball. En del av faget var å lære og forstå fotballens 17 regler.

I denne perioden meldte jeg meg på et kurs for å bli fotballdommer.

Jeg mente selv at jeg hadde nok kunnskaper om spillereglene, derfor spurte jeg kursleder om det var nødvendig å møte på alle kurskvelder. Svaret fra kursleder var: «Dør vil alltid væra nogen gullkorn å henta». Og sann mine ord. Det var der virkelig.

For meg var dette en lekse og lære. En er ikke utlært en gang for alle. Nye kunnskaper finnes alltid. Derfor har jeg alltid senere vært opptatt av å hente kunnskap gjennom gode saksutredninger og fra alle partene saken gjelder.

Bred kunnskap gir alltid økt troverdighet når avgjørelser tas.

I så måte har jeg problemer med å forstå at der er noen som er redde for å få konsekvensutredet Rekefjord og andre kontroversielle saker. Særlig de gangene det er snakk om investeringer som kan skape flere arbeidsplasser i kommunen.

Så kan vi gjenta til det uendelige at det ikke betyr at vi skal si ja til alt.

Et eksempel på det er planene om et enormt pukkverk i Knubedal – midt i den kanskje vakreste kystnaturen vi har i kommunen vår. Dette er et prosjekt som har blitt videreført i flere kommuneplanrulleringer, men som Sokndal KrF nå ønsker å fjerne helt en gang for alle.

Jeg ønsker ikke noen videre polemikk med Steinar Mellgren, men jeg vil at han og alle skal vite at Sokndal KrF er og vil være en ansvarlig kraft i utviklingen av kommunen.