Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2022 er klart. Etter to pandemiår med inntektsvekst for den norske bonden, går jordbruket usikre tider i møte. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper viser nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget på 40.400 kroner for 2022. Budsjettnemnda nevner fire hovedpunkter som gjør det ekstra utfordrende å budsjettere i år: pandemi, leveringsvansker på grunn av flaskehalser i transportsektoren, energiprisøkning, og krigen i Ukraina.

Beregningen fra 2021 til 2022 viser tre prosent økning i bondens inntekter, og 11 prosent økning i kostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til budsjetteringen.

– Tallene bekrefter den alvorlige økonomiske situasjonen i jordbruket. Det vil prege årets jordbruksoppgjør, sier leder Bjørn Gimming, i Norges Bondelag.

– Utviklingen viser at den enorme kostnadsveksten vi står oppe i, har svært tøffe økonomiske konsekvenser for bonden. Når inntekstveksten over flere år har vært lav, så er jordbruket også mer sårbart. Det ser vi resultatet av nå.

Utfordrende

– I år er det ekstra utfordrende å budsjettere, spesielt prisutviklingen på kostnadspostene som har økt mest, som gjødsel og energi. Stor økning i kostnader får gjerne også effekt på volum, og det vil normalt påvirke inntektssiden, sier Lars Johan Rustad. Han er avdelingsleder for Landbruksøkonomisk analyse som er sekretariatet til Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Nemnda legger frem grunnlaget for jordbruksforhandlingene.

– Hva som skjer videre med krigen er jo viktig. Pandemien er heller ikke over. Det er hele byer i Kina hvor folk er i karantene nå. Da stopper båtene som frakter varer opp. Energipriser er mye knyttet opp mot krigen, sier Rustad.

– Om krigen eskalerer kan energiprisene øke, eller de kan synke dersom krigen slutter. Energiprisene påvirker blant annet kostnadene bønder har til diesel og gjødsel, olje og gass til fyring av veksthus, plast til rundballer, og stål til konstruksjoner og maskiner.

– Krigen, problemer med logistikk, og økt konkurranse har ført til at de internasjonale kornprisene har gått opp veldig mye. Prisene på verdensmarkedet er tidvis høyere enn norske kornpriser. Det vanlige er at de internasjonale prisene likestilles med norske kornpriser først etter at toll og avgifter er lagt til. Import av proteinråvarer, som soya og mais, øker i pris. Dette bidrar til å øke de norske kraftfôrprisene, fortsetter Rustad.

De viktigste endringene fra 2019-2022

I jordbruksoppgjøret legges mest vekt på normaliserte regnskaper. Det vil si tall som blant annet utjevner utslag av værvariasjoner eller andre forbigående fenomener.

Fra 2020 til 2021 var det en økning i vederlag til arbeid og egenkapital på 20.000 kroner pr. årsverk. Prisøkning på kjøtt, samt salg av melkekvoter og høye etterbetalinger på melk økte inntektene i husdyrproduksjonen med 55.000 kroner. Økte energikostnader og «andre kostnader» samt byggeprisøkning, økte imidlertid ikke-varige kostnader med 49.000 kroner. Reduksjon i realrenta reduserte kostnadene med 12.000 kroner. Redusert arbeidsforbruk etter høyt nivå i 2020 på grunn av pandemien gjør at årsverksinntekten isolert sett økte med 6.000 kroner pr. årsverk.

Fra 2021 til 2022 er det en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital på 40.000 kroner per årsverk. Kraftig økning i kostnader til gjødsel, energi og kraftfôr forklarer mesteparten av nedgangen på 70.000 kroner. Økningen i direkte tilskudd på 31.000 kroner med blant annet foreløpig kompensasjon for kostnadsøkning, veier ikke opp for de økte kostnadene. Redusert antall årsverk øker inntekten isolert sett med 9.000 kroner pr. årsverk.