– Jeg vil be sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, sier Kjerkol i sykehustalen tirsdag.
Fire helseforetak budsjetterer allerede med underskudd i år, mens nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt.
I talen slår helseministeren fast at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023 for å håndtere økte priser og lønninger. Det betyr at større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes.
Sykehuset i Flekkefjord: «Underskudd» på 70 mill. i 2022 - har tiltak for 26 mill. i 2023
Krevende sykehus-situasjon: – Den største utfordringen har vært sykefravær hos eget personell
I tillegg ber regjeringen sykehusene om å kartlegge bruken av laboratorie- og røntgentjenester. I talen sier Kjerkol at det er et overforbruk av disse tjenestene, og at sykehusene må sette i gang tiltak for å redusere dette.
– De skal også revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases, sier Kjerkol.
I talen kom hun ikke med nye signaler, men ber sykehusene om å rette virksomheten sin mot de samme tre hovedmålene som tidligere. Disse er:
* prioritering av psykisk helse og rus
* styrking av forskning, innovasjon og kompetanse og forbedret kvalitet og pasientsikkerhet
* å sørge for rask tilgang til helsetjenester og gode pasientforløp
– I år er målet at gjennomsnittlig ventetid ikke skal øke sammenlignet med i fjor, og på sikt skal ventetidene ned, sier Kjerkol.
Budsjettkutt bekymrer
Opposisjonen reagerer på sykehustalen til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), der hun varsler strammere budsjetter i år. – Hinsides og uforståelig, mener Frp.
I årets sykehustale ba Kjerkol sykehusene forberede seg på mindre å rutte med i 2023. Sykehusene må lete etter steder de kan kutte utgifter, varslet hun.
Frp stiller seg kritisk til at sykehusene underfinansieres til tross for milliardoverskudd i olje- og gassnæringen i fjor.
– Det er både hinsides og uforståelig, sier Bård Hoksrud, som er helsepolitisk talsperson for partiet.
– Slag i ansiktet
Også Høyre setter et stort spørsmålstegn ved Kjerkols budsjettkutt.
– Det er ingen tvil om at sykehusøkonomien er for svak, og jeg stusser over at helseministeren sier det skyldes uventet prisstigning. Vi er bekymret for hvordan det vil påvirke helsepersonells arbeidshverdag og pasienters ventetid, sier helsepolitisk talsperson for Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen.
– Det er viktig å ta den økonomiske situasjonen på alvor, men vi må passe på at vi ikke sparer oss til fant, sier hun.
– Oppsiktsvekkende
– Situasjonen i helsevesenet er i ferd med å bli kritisk. Ventetiden øker, store IKT-prosjekter forsinker behandling hos mange, og jeg møter mange som kjenner på en økende uro. Etter å ha hørt Kjerkols tale er jeg ikke beroliget, tvert imot, sier KrF-leder Olaug Bollestad.
Hun mener også det er kritikkverdig at regjeringen bare har som mål at ventetidene ikke skal øke.
– Altfor mange venter for lenge på behandling allerede, sier hun.
– Galskap
– Vi kan ikke ha verdens beste helsevesen, hvis det er umulig å stå i jobb der, sier SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein.
Hun tror på Kjerkols intensjon om å styrke bemanningen ved sykehusene. Men:
– Det er galskap av Kjerkol å ha så stor tiltro til helseforetakene når Riksrevisjonen allerede i 2019 fastslo at helseforetakene ikke legger godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde helsepersonell, sier hun.
Haster med konkrete tiltak
Rødt mener Kjerkol kommer med tafatte signaler. Det haster med å sette i verk konkrete tiltak, sier helsepolitisk talsperson Seher Aydar.
– Kjerkol møter kriser med å be om gjennomganger av ting vi allerede vet mye om. Men det hjelper lite å si til utslitte helsearbeidere som har vært i unntakstilstand i tre år, at det kommer mer utredning. Det brenner i sykehusene. Vi trenger faktisk endringer, sier hun.