Gå til sidens hovedinnhold

SV og Arbeiderpartiets rystende abortvedtak

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er mange som er dypt rystet etter at SVs landsmøte i helgen vedtok at de vil frata 22 uker gamle barn i mors mage alt rettsvern, da de bestemte seg for å fjerne abortnemndene og utvide grensa for selvbestemt abort til uke 22. Helgen før vedtok også Arbeiderpartiet å utvide abortloven til uke 18. Dette er radikale forslag.

Dette viser at ufødte barn rettsvern er under stort press fra venstresiden i norsk politikk, og jeg frykter konsekvensene ved et regjeringsskifte til høsten.

Dette er helt hårreisende, og det er bare så uendelig, uendelig trist. Ja, man vet at retten til selvbestemt abort alltid vært venstresidas viktigste likestillingskamp, men det er radikal politikk når SV nå fratar ufødt liv det gradvis økende rettsvernet det i dag har imellom uke 12 og uke 22.

Og det er helt feil å gå, med tanke på all den kunnskapen vi i dag har om barnet i mors liv. Vi vet at fosteret fra et helt tidlig stadium er en svært avansert skapning, og vi redder barn helt ned i uke 23. At store deler av venstresida nå går inn for å utvide abortgrensa, når teknologien gir oss muligheten til å redde premature barn stadig tidligere, det er helt uforståelig.

For det finnes ingen gode argumenter for at man i 2021 skal utvida abortgrensa. Dagens oppvoksende generasjoner har mer kunnskap om sin reproduktive helse enn noen gang tidligere, og vi har enkel tilgang på gode og rimelige prevensjonsmidler. Det er i de aller fleste miljøer ikke lengre noen skam knyttet til seksualitet og det å få barn utenfor ekteskap, og det finnes gode praktiske og økonomiske støtteordninger for dem som skulle bli gravide uten at det var helt planlagt, enten man er ung, alene eller student.

Så skal vi alltid ha med oss at abort er en svært krevende problemstilling, og at det ofte handler om kvinner som i krise. Men det understreker også viktigheten av abortnemndene våre, at kvinner ikke skal stå helt alene om det som potensielt kan være hennes livs vanskeligste valg, men at denne beslutningen om en senabort fattes i et rom for etisk refleksjon der både menneskelige og medisinske momenter ivaretas. Og fjerne abortnemndene er heller ingen opplagt kvinnesak, for nemnda er ikke der for å undergrave kvinnenes selvråderett, men for å gi myndighet til fosterets stemme.

Selv er jeg så heldig å ha fått to barn. Da jeg gikk gravid med disse i uke 18 hadde jeg allerede fått kul på magen og kjent de første små herlige tegnene til liv. Et enkelt søk på nett viser oss de mest fantastiske bilder og film av et barn i uke 18. Disse bildene taler for seg selv; en abort vil alltid handle om mer enn bare kvinnens kropp – det handler om to liv.

Hvem skal stå opp for det ufødte liv?

KrF vil alltid stå opp for den aller svakeste gruppa i samfunnet vårt, barna i sine mødres mager, det ufødte liv som har et selvstendig menneskeverd. Men spørsmålet er: Hvem andre er villige til å ta kampen for denne gruppa som ikke kan kjempe sin egen kamp?

Det hviler et enormt ansvar på Arbeiderpartiet, SV og de andre partiene på venstresida som nå vil frata ufødt liv alt rettsvern. Og det hviler i så måte også et stort ansvar på SP – de bør avklare om de kan samarbeide med partier som legger opp til så radikal politikk i spørsmål som omhandler det ufødte livs verdi.

Undertegnede utfordret Senterpartiets representant Åslaug Sem Jacobsen på dette spørsmålet i likestillingspolitisk debatt 20-04., der Sem-Jacobsen tydelig sa ifra at det var et spørsmål KrF ikke en gang trengte å lure på! Senterpartiet ønsker seg en ny regjering og en ny kurs for landet vårt – selv om denne kursen innebærer at Arbeiderpartiets og SVs abortpolitikk blir en realitet.

Dermed bør alle velgere der ute være smertelig klar over at en eventuell rødgrønn regjering etter valget vil bety at barnet i mors mage blir fratatt alt rettsvern, og at det dermed legges opp til liberalisering av abortloven helt uten sidestykke.

Hvem skal stå opp for det ufødte liv?