Gunnar Sembsmoen gjør en stor feil når han leser Bibelen. I stedet for å bøye seg for den guds- åpenbaring han får der, setter han seg til dommer over Gud og hans ord. Når Bibelens Gud ikke passer inn i hans menneske-tanker, forkaster han ham. Han vil ha Gud i sitt bilde, men da får han en avgud.

Gud er så mye større enn oss mennesker. Skaperverket og jødenes historie i Bibelen viser det. Det er derfor viktig at vi lar oss undervise av Bibelens ord og bøye oss for det. Gjør vi det, vil vi få se at Gud er allmektig, rettferdig, hellig, kjærlig og tålmodig. Han vil det beste for oss.

Det er en ting som går igjen i Sembsmoens innlegg i Agder, nemlig at Gud straffer syndere. Han mener da at Gud er urettferdig. Men også i Norge straffes de som bryter norsk lov. Blir noen funnet skyldig, får de bot eller fengsel, alt etter hva de har gjort. Det er rettferdig og viser at vi bor i et land med rettferdige lover. Jeg vil tro at Sembsmoen også mener det? Den som leser Bibelen, ser også at synden har store følger, for eksempel vannflommen på Noas tid.

Gud også har gitt oss sin lov, de 10 bud. Her forbyr han oss å være onde og å gjøre ondt, og den påbyr oss å gjøre godt. Å bryte hans lov er å gjøre opprør mot Gud og mot det gode. Mener Sembsmoen virkelig at slike skal gå fri og at Gud ikke skal straffe de som gjør det onde?

Men Gud er også kjærlighet. Derfor har han ordnet med en frelse for oss alle, samme hva vi har gjort av ondskap. Han lot sin Sønn bli sant menneske, mennesket Jesus Kristus fra Nasaret. Han bar all verdens synd og endte derfor med å lide døden på korset. Da han døde sonet han all verdens synd ovenfor Gud og han forlikte oss med Gud.

Nå kan syndere bli frelst fra Guds dom. Det skjer ved at de vender om fra sin onde vei og tror på Jesus. Da får de syndenes forlatelse uten at de fortjener det av bare nåde. Men de som ikke vil vende om fra sin ondskap og tro, går glipp av frelsen Gud har ordnet.

Gud har fastsatt en dag til dom (dommedag). Da skal han lønne alle etter deres gjerninger. De som neglisjerte Gud må da stå til ansvar for sitt liv. Syndens lønn er døden og den evige fortapelse. Bibelen sier at det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. Det at Gud straffer syndere viser at han er rettferdig.

De derimot som lar seg overtale til omvendelse og tro på Jesus, slipper på dommens dag å svare for sine synder. Jesu har alt gjort opp for dem da han døde på korset. Disse blir da uten synd for Gud og får komme inn til hans herlighet i himmelen.

Og en ting til. Dersom syndere skulle kom inn i himmelen, ville himmelen ikke bli en himmel. For de ville fortsette med sitt syndeliv også der. Himmelen ville da bli som denne jord, et sted med egoisme, urettferdighet, sorg, lidelse og nød. Derfor sa Jesus: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.

Bibelen sier at Gud heller vil at syndere skal vende om fra sin onde vei og bli frelst ved troen på Jesus, enn at de skal gå evig fortapt. Så må enhver av oss velge om vi vil være ulydige mot Gud og hans åpenbaring og ta konsekvensen av det, eller vi må bøye oss for ham, omvende oss og ta imot hans frelse. Da blir himmelen vår. I fortapelsen heter det selvforskyldt. I himmelen heter det uforskyldt!