FOR MER enn 20 år siden mistet Sørlandet sin kriminelle uskyld da to jenter brutalt ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Saken rystet en hel nasjon og ble omtalt side opp og side ned i alle landets større aviser. Da to ungdommer ble arrestert og siktet og senere tiltalt for ugjerningen, gikk det nærmest er lettelsens sukk gjennom lokalbefolkningen. Det å få de to buret inne gjorde godt, midt i all elendigheten de ble beskyldt for å ha gjort.

DEN ENE av dem har hele tiden hevdet sin uskyld, og gjenopptagelseskommisjonen aksepterte i fjor at det var gjort feil i saksbehandlingen. Og i forrige uke kom riksadvokaten med sin anbefaling, nemlig at mannen som har sittet over 21 år i fengsel, skal frifinnes for anklagene. Det skjer samme uke som den meget omtalte fetteren i Birgitte Tengs-saken også er utenfor mistanke i forhold til anklagene om drap.

FORRIGE UKE var med andre ord ingen god uke for norsk rettsvesen og de to sakene føyer seg inn i rekken av det som er å betrakte som justismord. Dette er rettsavgjørelser som treffer rettsstaten hardt. Det svekker tilliten til politi, påtalemyndighet og domstol. Ganske særlig fordi det kommer etter saker som Liland, Moen og Quick.

DET ER viktig for troverdigheten til norsk rettsvesen, at man gransker både Baneheia-saken og Tengs-saken, ser på alt som ble gjort av etterforskningsskritt og bevisførsel og tar lærdom av hendelsene. Så vil det til enhver tid være noen som vil påstå at dommene var riktige og rettferdige. Men det ligger i rettsstatens aller viktigste prinsipp at man pr. definisjon er uskyldig, inntil det foreligger en dom. I disse tilfellene har nye momenter frifunnet dem for anklagene, og da er saken avgjort.

I DISSE sakene er det stort sett bare tapere. De to som har vært anklaget og dømt for voldtekt og drap, de etterlatte – og ikke minst rettsstaten som har fått seg kraftige skudd for baugen. Uansett hva man måtte mene om avgjørelsene, så må vi forholde oss til virkeligheten. Det viktigste nå er at man må gjøre opp for den urett som er begått – og man må lære av feilene.