Den 28. august var jeg invitert til Spira kulturhus i Flekkefjord for å delta i en debatt med tittelen «Kan sykehuset reddes». I min innledning var jeg veldig tydelig på at eksistensen til sykehuset i Flekkefjord ikke er truet. Tvert imot: Vi skal videreutvikle sykehuset og vi trenger og vil trenge sykehusets ansatte og hver kvadratmeter av areal.

Som jeg benytter enhver anledning til å understreke: Jeg er veldig glad for engasjementet Flekkefjords innbyggere, lokalavis, næringsforening, politikere, aksjonsgrupper og ansatte ved sykehuset utviser i denne og andre debatter som omhandler sykehuset. Og jeg har, med tidligere historikk knyttet til sykehuset og den uroen som er i befolkningen, forståelse for at mine uttalelser og lovnader trekkes i tvil. I debattmøtet i Spira forsøkte jeg likevel i løpet av min tilmålte tid å trygge befolkningen vest i Agder på at Sørlandet sykehus HF virkelig trenger sykehuset i Flekkefjord. Ansatte, tillitsvalgte brukerutvalg og fagmiljøer i foretaket jobber på spreng for å finne gode løsninger for den videre driften av sykehuset. På responsen i salen skjønte jeg at jeg snakket til et publikum som satt med annen oppfatning. Jeg vil derfor prøve å beskrive situasjonen enda tydeligere.

I debatten trakk Lister Næringsforening i tvil at ledelsen virkelig ønsker videre satsing på og drift ved sykehuset i Flekkefjord, og mente det var manglende vilje og strategi i arbeidet. Det har i ettertid kommet kritikk knyttet til at ledelsen ikke har tatt råd og ideer på alvor. Jeg ønsker å bli trodd på følgende:

- Ledelsen ved Sørlandet sykehus, meg inkludert, har ikke annet mål enn å satse på og videreutvikle sykehuset i Flekkefjord.

- Det primære målet er gjenåpning av akutt kirurgi og traume.

- Dersom det ikke er mulig, vil vi utarbeide løsninger som sikrer Listers befolkning et godt og trygt helsetilbud ved å satse på robust fagmiljø innen anestesi, ortopedi, gynekologi og medisin. Også om vi klarer å gjenåpne akutt kirurgi er dette et viktig arbeid med å benytte infrastrukturen ved sykehuset i Flekkefjord bedre. Vi har behov for operasjonskapasiteten.

Sykehuset i Flekkefjord har i lang tid hatt rekrutteringsutfordringer. Sørlandet sykehus Flekkefjord har ikke har klart å ansette en eneste generellkirurg siden 2018. Kort tid etter at jeg begynte i min jobb, startet jeg et strategiske arbeid med nettverksmodeller. Dette ble utviklet sammen med daværende klinikkdirektør i Flekkefjord, Øystein Evjen Olsen. Høsten 2019 dro jeg sammen med flere fra foretaksledelsen på studietur til Zürich, for å lære om den såkalte Hub and spoke-modellen, der et mindre sykehus jobbet tett med et større. Begge disse sykehusene ble besøkt, og delegasjonen fra SSHF ble møtt med de to foretakenes toppledere. Jeg presenterte modellen for hele foretaksledelsen, og den ble lagt til grunn for SSHFs modellarbeid, som for alvor ble utviklet i 2022, etter pandemien. Jeg har som administrerende direktør hatt møter med flere foretak med et ønske om å realisere modellen i Norge. Modellen er videreutviklet etter hvert som ledelsen fikk innspill fra disse møtene. Organisasjonsdirektør har fulgt opp med å utvikle maler for avtaler som kan benyttes ved slikt nettverkssamarbeid.

De foretakene som det har vært møter med er: Oslo universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus, Vestre Viken helseforetak, Sykehuset i Østfold, Sykehuset i Innlandet, Sykehuset i Telemark, Sykehuset i Vestfold, Helse Fonna og Helse Bergen. Det ble dessverre avklart at disse ikke har anledning til å inngå nettverkssamarbeid da de enten trenger egne kirurger i driften, eller at den geografiske avstanden til sykehuset i Flekkefjord ble vurdert som for stor. Forsøkene bekrefter den nasjonale og internasjonale utfordringen: Det er mangel på denne type kompetanse.

Lister Næringsforening har etterlyst en oppfølging av den såkalte Tynset-modellen, Nordsjøturnus, ved sykehuset i Flekkefjord. I folkemøtet ble modellen presentert, og det ble stilt spørsmål ved vår begrunnelse for hvorfor denne ikke er egnet for sykehuset i Flekkefjord. Vi har hatt egne møter med sykehuset i Tynset og ledelsen ved Sykehuset Innlandet om denne modellen. Som administrerende direktør har jeg det overordnede ansvaret for kvalitet og pasientsikkerhet ved SSHF. Jeg har i denne sammenhengen vurdert kravene fra Helsetilsynet og råd fra egen fagdirektør og funnet at denne modellen ikke løser behovet for pasientsikkerhet og kvalitet i Flekkefjord. Vår vurdering er at denne modellen ikke svarer ut kravene vi har fått i forbindelse med tilsyn i etterkant av saken om uønskede hendelser. Fast tilstedeværende bemanning ligger i forutsetningene jeg har fått fra styret i SSHF å jobbe ut i fra. Vi kan benytte elementer av modellen, men vi vil ha behov for å ansette to faste akutt kirurger.

Vi har jobbet hardt med rekruttering av faste akutt kirurger, ved å lyse ut både i Norge og internasjonalt. Vi har deltatt på internasjonale rekrutteringsmesser. Vi har med takknemlighet tatt imot gode bidrag fra næringsforeningen i Lister og kommunen. Det dreier seg om ulike vilkår for nye kirurger, som vi benytter i rekrutteringsarbeidet.

Det som er aller viktigst for leger når de velger arbeidsgiver og -sted, er mulighet for faglig miljø og faglig utvikling. Det er derfor viktig at vi finner løsninger som sikrer dette – enten gjennom ansettelse av flere generell kirurger ved SSF slik jeg har som min fremste oppgave, eller at foretaket bygger robuste fagmiljøer på tvers slik jeg har fått i oppdrag av styret å gjøre.

Jeg er veldig glad for at fagmiljøene i våre tre somatiske klinikker er involvert i og bidrar konstruktivt inn i det arbeidet som pågår for å finne gode, fremtidsrettede og kvalitetsmessige løsninger for Agders befolkning og ansatte. Jeg gjentar: Sørlandet sykehus trenger hver kvadratmeter av våre sykehusbygg og sykehusets ansatte. Uansett hva styret i SSHF beslutter om veien videre i møtet i desember, vil beslutningen innebære en videre satsing på og styrking av sykehuset i Flekkefjord. Eksistensen til sykehuset i Flekkefjord er ikke truet.