DA PANDEMIEN rammet oss for full musikk i mars 2020, ble det iverksatt en rekke tiltak for å forhindre at vi alle skulle bli syke på en gang – og føre til at helsevesenet skulle knele. Da det første sjokket over å bli rammet av en verdensomspennende pandemi hadde lagt seg, ble det satt søkelys på blant annet kapasiteten på sykehusene, hvor mange intensivplasser vi har, og hvor mange somatiske sengeplasser som finnes i Norge. Det at vi rent faktisk hadde færre intensivplasser i 2020, sammenlignet med 2009, da vi hadde svineinfluensaepidemien.

KORONAEN PÅFØRTE et økt press på det norske helsevesenet. Det vi snakket om og som ble sagt i den forbindelse var at man må styrke beredskapen – ikke minst i helsevesenet. Men antallet intensivplasser forblir 278, det samme som i mars 2020. Skulle en tilsvarende hendelse ramme oss nå, er vi i en ganske lik situasjon som i 2019, selv om vi har mye lærdom. Det erfaringsgrunnlaget vi har bygget opp i løpet av pandemien er viktig, men det hjelper lite dersom vi ikke har infrastruktur nok til å ta imot en større antall pasienter.

NOE ER gjort. Helse- og omsorgsministeren bad om utredninger fra de ulike helseforetakene i begynnelsen av 2022, for å få et overblikk over hva som trengs for å utvide tilbudet. Etter svineinfluensaen i 2009 var tallet på intensivplasser 290. Plassene har blitt færre og færre med årene, og etter koronapandemien står man altså igjen med 278 plasser. Det tar lang tid å utdanne fagfolk til å betjene intensivavdelingen. Dette må regjeringen ta på alvor nå fremover. Ifølge legeforeningen har vi for få intensivplasser til å håndtere en normal situasjon.

DET ER i dag ingen fastsatte tall på hvor mange intensivplasser Norge trenger, men det er satt av 199 millioner kroner til videreutdanning av spesialsykepleiere i statsbudsjettet for 2023. I tillegg må det utdannes flere leger også i Norge. Når vi ser hvor problematisk det er å skaffe leger til våre sykehus, slik vi opplever for Flekkefjord også, så må arbeidet med styrke utdanningen av helsepersonell styrkes – og sykehusene må gis økonomiske rammer som gjør at vi har en god nok beredskap for fremtidige kriser.