Det har de siste ukene vært flere innlegg i media, både fra engasjerte politikere, sykehusadministrasjon og andre. Til dels bidrar disse innleggene til å skape misforståelser og uro blant ansatte, pasienter og befolkningen generelt. Vi vil med dette innlegget slå et slag for bedre kommunikasjon mellom politikere, fagmiljø og pasienter. Forhåpentligvis kan det bidra til at uroskapende misforståelser kan unngås. Kjernen av problemene er en sentralt styrt underfinansiering. Hvordan vi best kan samarbeide for å løse dem?

Etter vårt skjønn er det viktig at både presse og politikere har en god kommunikasjon med fagmiljø, tillitsvalgte og sykehusadministrasjon før det lages store overskrifter.

Vi opplever at denne kommunikasjonen har blitt dårligere og fremmer konfliktnivået. Vi er takknemlige for at mange politikere er dypt engasjert i at vår befolkning får et best mulig sykehus og helsetjenester. Derfor er det så viktig å unngå unødige og splittende konflikter.

Dessverre er styringen av våre sykehus utenfor kommunen og fylkets kontroll. I praksis er det helseforetakene med minister og regjering i ryggen som sitter på all makt. Her tas de budsjettmessige avgjørelser som tvinger foretakene til innsparing og nedbemanning. Dette bringer sykehusene til en umulig situasjon hvor det ikke er bevilget penger nok til å utøve den gode og forsvarlige helsehjelpen de har lovet befolkningen. Et nytt lokalt sykehusstyre vil ikke endre denne situasjonen. Det er rammebetingelsene som må endres og dette må skje gjennom regjering og storting.

Et annet aspekt er hvordan kan vi beste disponere de begrensede midlene vi har til rådighet?

Her er samarbeid, gjensidig respekt og god kommunikasjon helt sentralt.

Det vi som tidligere tillitsvalgte gjentatte ganger har opplevd altfor sen og ingen reell involvering i endringsprosesser: avgjørelsene tas i praksis lukkede rom før man involverer tillitsvalgte. Ledelsen får et alibi for at det har vært «bred involvering». Det er ikke slik man skaper en tillitsvekkende samarbeidsplattform. Her må begge parter være våkne og bevisste og ha et felles mål; pasientenes beste, faglig styrke og god menneskelig behandling. Nå har nitid kontroll av unødvendige detaljer og fokus på perfekt fasade tatt overhånd. Ansatte og spesielt ledelsen blir mer opptatt av å ha «ryggen fri» enn å gi best mulig pasientbehandling. Sykehusstyrene er altfor opptatt av å være lojale oppover i systemet. Å holde budsjettene blir viktigere enn å gi god pasientbehandling. Sykehusene i helse sørøst har en felles pengesekk. Når regjering og storting satser alt på utbygging av sykehus i Oslo, går det direkte ut over økonomien til sykehusene på Sørlandet. Så innsparingen på Sørlandet skyldes både for lite penger i sektoren samlet, nedleggelse av Ullevål, og en utilstrekkelig utbygging i Oslo.

Underfinansieringen av sykehusene, bidrar til lange ventelister og dårlig rekrutering av spesialister. Dette har medført til en vekst av private tilbud som gjør at de med privat helseforsikring får langt kortere ventetid på spesialistvurdering og behandling. Vi er på vei mot et todelt helsevesen. Er det det vi vil?

Politikere i Agder som ønsker å bidra til et godt sykehus i Arendal og på Sørlandet må påvirke sine stortingsrepresentanter og sentrale ledere til å sørge for budsjetter stemmer overens med det vi mener at sykehuset skal og er forpliktet til å levere. Nå ser vi kutt i budsjetter som medfører en alvorlig trussel mot forsvarlig drift av sykehuset. Det skremmende tydelig at fagfolk og tillitsvalgte ikke blir tatt hensyn til.

Vi håper også at media benytter sin store makt til å belyse kompleksiteten av og alvoret i situasjonen og hvor sentralt respekt, forståelse og samarbeid mot et felles mål er. Vårt helsevesen er til for å hjelpe syke mennesker, ikke for å holde dårlig fundamenterte budsjetter.