Tomstad – heltebildet som revnet

Andreas Lone (1909-1981) ble av Tor Njaa og Odd Starheim bedt om å være telegrafist på Helle. Telegrammene ble kodet av Tomstad som også ofte sto vakt mens Lone telegraferte.  (Foto utlånt av Helga Lone Nilsen).

Andreas Lone (1909-1981) ble av Tor Njaa og Odd Starheim bedt om å være telegrafist på Helle. Telegrammene ble kodet av Tomstad som også ofte sto vakt mens Lone telegraferte. (Foto utlånt av Helga Lone Nilsen).

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Avisen Agder har i desember hatt flere korte og lengre innlegg om motstandsmannen Gunvald Jørg Tomstad (1918-1970). Siden vi i lengre tid har studert både muntlige og skriftlige kilder som angår Cheese-gruppa i Flekkefjord under krigen, finner vi det på sin plass å formidle noen av våre dokumenterte funn til avisens lesere.

Først vil vi imidlertid slå fast, som vi også har gitt uttrykk for tidligere, at krigsinnsatsen til Tomstad var stor på følgende punkter: Tomstad sa uten å nøle ja i februar 1941 til å bli vert for senderen til Odd Starheim (1916–1943) i huset sitt på Helle. Videre ble han i høsten 1941 medlem i NS, etter eget forslag ifølge Kåre Austad, for å skaffe seg opplysninger om okkupasjonsmakten. Tomstad var med på å utgi den illegale avisen «Kongsposten», og skadet seg selv alvorlig i en fingert motorsykkelulykke for ikke å bli sendt til østfronten. I januar 1943 skulle Tomstad arresteres av Gestapo, men fikk i siste liten flyktet til Sverige. Det er i landet vårt et godt stykke mellom motstandsfolk som gjorde en lignende dristig innsats. Tomstads dobbeltspill som varte i 16 måneder var utvilsomt en psykisk belastning.

Det vi kan dokumentere og oppklare er at Tomstad etter krigen satte seg selv inn i en rekke roller og bedrifter han ikke hadde hatt eller utført. Dermed ble flere andre personer skjøvet ut av Listers krigshistorie.

I boka og filmen «Det største spillet» framstilles Tomstad som om han var telegrafist og selv sendte meldinger til London. Dette er ikke korrekt, fordi Tomstad ikke lærte seg å telegrafere, men kun var i stand til å sende falske telegrammer for å villede tyske peilestasjoner. Tomstad fortalte detaljert i 1955 i boka «Mannen som stjal Galtesund» av Eiliv O. Hauge, om hvordan han sendte det viktige telegrammet om at Starheim hadde kapret kystrutebåten «Galtesund» 15.3.1942. Den samme historien ble gjentatt av Per Hansson i «Det største spillet» (s. 94). Det var ANDREAS LONE som i hele 1942 var telegrafist på den såkalte Helle-senderen. Lone skrev 19.2.1972 til historiker Walborg Dahl Grasmo og fortalte at han sendte telegrammet om kapringen av «Galtesund» og videre at Tomstad ikke hadde fått nok opplæring til selvstendig å kunne sende og motta telegrammer. I en rapport i London skrev Starheim: «I used Andreas Lone as operator and Gunvald kept watch. I used Gunvald twice for transmitting, but however he failed to get the telegrams through. […]».

Eivind Stø og Haakon Smedsvig Hanssen skriver i sin bok «Uten å nøle» at et bevis på at Tomstad kunne telegrafere er et telegram som ble mottatt i London 1. mai 1942. På dette tidspunktet var Lone i Bykle på Jøssingbu-hytta for å motta flyslipp, og hadde der ikke tilgang til senderen. Beviset er feil. Fakta er at dette telegrammet ble sendt fra Cheese 2 senderen i Kvinesdal av Oddvar Verås som var utdannet radiotelegrafist fra Befalsskolen.

Odd Starheim fra Lista fikk opplæring av SOE og Kompani Linge (KpL). Han kom under krigen til Lister-distriktet tre ganger og de to første gangene utplasserte han tre radiosendere med kodenavn Cheese A, 2 og 3. Starheim omkom 1. mars 1943 i forbindelse med kapringen av kystruteskipet «Tromøsund». I et skriv som er datert Flekkefjord 10.3.1946 skriver Tomstad at han var «sjef for en norsk-engelsk spionasjegruppe. (Chees [sic!] I, II og III)». Det er en ufin bløff fra Tomstads side, der han prøver å frata æren til de som var sjefene for disse senderne, – nemlig Odd Starheim, Andreas Vetland og Andreas Lone.

Avisens Agders format gir oss ikke mulighet for å ta med alle eksemplene der Tomstads fortellinger ikke stemmer med virkeligheten. Men disse vil framkomme i den kommende boka «Vest-Agder under okkupasjonen». Vi avslutter med en uttalelse som Tomstad ga til Vi menn i 1967, der han til fulle viser sin krigsfantasi:

«I de første dagene av mai 1945 lå jeg på en flyplass i England sammen med mange andre fallskjermhoppere og var beredt til å hoppe ut over Sola og prøve å befeste flyplassen. Vi var klar over at den tyske kapitulasjonen var nær forestående, og sammen med engelskmennene skulle vi i Kompani Linge ta flyplassen hvis tyskerne valgte å fortsette kampen mot de allierte på norsk jord.»

Faktum er at Tomstad etter at han kom til England i april 1943 ble tilbudt tjeneste i Kompani Linge og opplæring i å telegrafere på radioskolen STS 52 ved Oxford. Men han viste liten interesse for utdanningen og sa at han aldri kunne tenke seg å bli sendt tilbake til Norge på oppdrag. Tomstad ble derfor frabeordret tjeneste i Kompani Linge og ble overført til Den Kgl. Norske Regjerings Informasjonskontor, hvor han arbeidet til freden kom. Høsten 1944 ble han av Forsvarsdepartementet beskikket til sivilmilitær fenrik (en stjerne på blå bunn). «Jeg hater det militære» skrev Tomstad i et brev som er datert London 11.12.1944.

Avisen Agder har i året som gikk to ganger omtalt at Tomstad (etter krigen) ble kaptein i Kompani Linge. Altså utdannet til å lede et helt kompani. KpL ble formelt nedlagt 25.7.1945. Den 10.3.1946 har Tomstad skrevet under et dokument på lensmannskontoret i Nes og Hidra med «Gunvald Tomstad. Fenrik». I et diplom fra britiske myndigheter datert 1.1.1946 er Tomstad titulert som «sergeant» (sersjant) og takket for tapper krigsinnsats.

Vi kan slutte oss til ordene til den eminente Cheese-telegrafist Andreas Lone fra 1972: «Tomstad gjenskapte krigstidens begivenheter i sin fantasiverden, slik han ønsket at de skulle ha vært, alltid med seg selv i hovedrollen, og med stadig flere fantastiske og spennende innslag. […]»

Tomstad ytet utvilsomt sitt beste i motstandskampen da det gjaldt som mest. Agder og enkelte personer i Flekkefjord bør ikke gjøre Tomstad den bjørnetjenesten å holde hans fantasier og bløffer ved like, for da vil historikere og folk flest etter hvert rive krigsheltebildet av ham i stykker.


Artikkeltags