Ukrainske barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt som mulig. Det innebærer at kommunene skal starte med å gi et skoletilbud til elevene, selv om ikke alt er klart.

– Dette skal gjøre det mulig for kommunene å ta imot flere flyktninger på en gang. Kommunene har likevel fortsatt plikt til å gi et tilbud så raskt som mulig. Med dette forslaget får kommunene mer tid til å kunne skaffe lokaler og ansatte og få på plass et fullverdig opplæringstilbud, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Kan forlenges

Med dagens regler skal dette tilbudet være fullverdig innen én måned, men med det nye forslaget foreslår regjeringen at fristen økes til tre måneder.

I tillegg foreslår regjeringen en hjemmel for å kunne forlenge tremånedersfristen ytterligere dersom det er nødvendig fordi det kommer svært mange fordrevne barn fra Ukraina.

– Terskelen for bruk av denne forskriftshjemmelen skal være høy, og jeg understreker at selv om den absolutte fristen skulle utvides utover tre måneder, vil regelen om at opplæringen skal starte så raskt som mulig fortsatt gjelde, sier Brenna.

Innføringstilbud

Opplæringen for nyankomne elever kan organiseres i egne grupper eller skoler (innføringstilbud) frem til de kan nok norsk til å følge den ordinære opplæringen. Innføringstilbud er godt egnet for å sikre at ukrainske barn kommer raskt i gang med opplæring i grunnleggende norsk og andre sentrale fag. Samtidig gir det kommunene fleksibilitet i organiseringen av skoletilbudet.

I dagens regelverk kreves det samtykke fra eleven eller elevens foresatte for å gi opplæring i et slikt tilbud. Regjeringen foreslår at det kan gjøres unntak fra slikt samtykke i de tilfellene der innføringstilbud er nødvendig for at de nyankomne elevene skal få et forsvarlig opplæringstilbud hvis det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina.

Det innebærer at barn som nylig har kommet til Norge, skal få opplæringen sin i egne grupper eller klasser dersom kommunen tilbyr det. De kan da ikke kan velge å gå i ordinær klasse.

Det foreslås ingen endringer i lovverket når det gjelder videregående opplæring.

Midlertidige barnehageplasser

For å få flere barnehageplasser foreslår regjeringen at det skal kunne åpnes for midlertidige godkjenninger.

Den tidsavgrensede hjemmelen i barnehageloven åpner for at departementet kan komme med forskrifter som gjør at barnehager kan etableres midlertidig og få midlertidig tilskudd hvis det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina.

Regjeringen foreslår at de midlertidige endringene i barnehageloven og opplæringsloven skal gjelde til 1. juli 2023.

Flere lovendringer

Regjeringen legger frem en proposisjon for Stortinget med forslag til midlertidige endringer i flere lover. Målet er å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene raskt og effektivt kan håndtere et stort antall flyktninger.

Før påske sendte regjeringen ut på høring et omfattende forslag til lovendringer for å sikre at kommunene raskt skal kunne bosette ukrainske flyktninger.

En endring som foreslås er å innføre beredskapshjemmel med unntak fra arealformål og planbestemmelser i plan- og bygningsloven, slik at kommunene raskt og effektivt kan ta imot og bosette flyktningene fra Ukraina.

– Tilbakemeldingene vi har fått gjennom høringsrunden viser hvor viktig det er at de som kommer, får tilstrekkelig språkopplæring. Mange peker også på at det er mye som må falle på plass for at de som kommer til Norge raskt kan gå i arbeid eller utdanning, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Rett, men ikke plikt

Alle flyktninger i Norge har i utgangspunktet rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram. For å redusere de lovpålagte kravene foreslår regjeringen færre obligatoriske elementer i introduksjonsprogrammet.

  • Rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram i seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil seks måneder.
  • For de som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, foreslås det at programmet kan vare i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år. Programmet skal bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer, et språktilbud og foreldreveiledning.
  • Rett til opplæring i norsk etter bosetting og at retten gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. Det foreslås ikke plikt til norskopplæring
  • Kommunen har plikt til å sørge for opplæringen så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting.

– Vi må sikre at ukrainske flyktningene får en så trygg og forutsigbar hverdag som mulig. Samtidig vet vi at situasjonen kan bli krevende for kommunene, som allerede har mange lovpålagte oppgaver. Derfor er det viktig at våre lovforslag ivaretar begge disse hensynene, sier Mjøs Persen.

Fordi situasjonen fortsatt er uforutsigbar, kan det være behov for flere tilpasninger ved svært høye ankomster. Regjeringen foreslår også en midlertidig hjemmel som åpner for dette. Blant annet kan være aktuelt å utvide målgruppen for opplæring i mottak dersom ventetiden før bosetting blir lang.

Alle endringene skal være midlertidige og oppheves senest 1. juli 2023. Hvis det blir behov for å videreføre enkelte forslag, vil dette vurderes og høres på nytt.